Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med egne hender.
Den som vandrer i sin rettskaffenhet, frykter Herren, men den som går sine krokveier, forakter ham.
I dårens munn er et hovmods ris, men de vises lepper vokter dem.
Der det ikke er okser, er krybben tom; men rikelig avling kommer ved oksens kraft.
Et trofast vitne lyver ikke, men et falskt vitne ånder ut løgner.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; for den forstandige er kunnskap lett.
Gå bort fra en dåre, for du merker ikke kunnskaps lepper.
Den klokes visdom er å forstå sin vei, men dårers dårskap er svik.
Dårer spotter skyld, men blant de oppriktige råder velvilje.
Hjertet kjenner sin egen sjels bitterhet, og i dets glede blander ingen fremmed seg.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de oppriktiges telt skal blomstre.
Det finnes en vei som synes rett for en mann, men enden på den er dødens veier.
Selv under latter kan hjertet lide, og enden på gleden er sorg.
Av sine veier mettes den frafalne i hjertet, og en god mann av det som er hans.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.
Den vise frykter og skyr det onde, men dåren er overmodig og trygg.
Den bråsinte gjør dårskap, og en renkesmed blir hatet.
De enfoldige arver dårskap, men de kloke krones med kunnskap.
De onde må bøye seg for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Selv av sin venn blir den fattige hatet, men de som elsker den rike, er mange.
Den som forakter sin neste, synder, men salig er den som forbarmer seg over de fattige.
Farer de ikke vill, de som tenker ut ondt? Men miskunn og trofasthet blir dem til del som tenker ut godt.
I all møye er det vinning, men leppenes tale fører bare til mangel.
De vises krone er deres rikdom, dårenes dårskap er dårskap.
Et sannferdig vitne frelser liv, men den som puster ut løgner, er full av svik.
I frykt for Herren er det en sterk trygghet, og for hans barn skal det være en tilflukt.
Frykt for Herren er en kilde til liv, så man vender seg bort fra dødens snarer.
Mye folk er kongens pryd, men mangel på folk er fyrstens fall.
Den langmodige har stor innsikt, men den bråsinte løfter fram dårskap.
Et rolig hjerte er kjødets liv, men misunnelse er råte i benene.
Den som undertrykker den ringe, håner hans skaper, men den som er nådig mot den fattige, ærer ham.
Ved sin ondskap styrtes den ugudelige, men den rettferdige har tilflukt i sin død.
I den forstandiges hjerte hviler visdommen, men i dårers indre gir den seg til kjenne.
Rettferdighet opphøyer et folk, men synd er en vanære for folkene.
En klok tjener vinner kongens gunst, men hans vrede rammer den som bringer skam.