Jeg er Sarons rose, dalenes lilje.
Som en lilje blant torner, slik er min venninne blant døtrene.
Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant de unge menn. I hans skygge sitter jeg med fryd, og hans frukt er søt for min gane.
Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
Styrk meg med rosinkaker, kveg meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre favner meg.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markens hinder, at dere ikke vekker og ikke egger kjærligheten før den selv vil.
Hør, min elskedes røst! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
Min elskede ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker inn gjennom vinduene, titter inn gjennom gitteret.
Min elskede tar til orde og sier til meg: Stå opp, min venninne, min vakre, og kom!
For se, vinteren er omme, regnet har dratt forbi, det har gått sin vei.
Blomstene viser seg i landet, sangens tid er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Fikentreet modner sine tidlige fiken, vinstokkene står i blomst og gir sin duft. Stå opp, min venninne, min vakre, og kom!
Min due i klipperevnene, i bergveggens skjul! La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er søt, og din skikkelse er fager.
Fang revene for oss, de små revene som herjer vingårdene, for våre vingårder står i blomst.
Min elskede er min, og jeg er hans, han som gjeter blant liljene.
Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, og vær lik en gaselle eller en ung hjort på Beters fjell!