Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.
Bare i stillhet for Gud er min sjel; fra ham kommer min frelse.
Bare han er min klippe og min frelse, min borg; jeg skal ikke rokkes stort.
Hvor lenge vil dere storme løs på en mann? Dere vil alle knuse ham, som en hellende vegg, et gjerde som støtes over ende.
De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høyhet; de har sin lyst i løgn. Med munnen velsigner de, men i sitt indre forbanner de. Sela.
Bare for Gud, vær stille, min sjel, for fra ham kommer mitt håp.
Han alene er min klippe og min frelse, min borg; jeg skal ikke rokkes.
Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
Stol på ham til enhver tid, dere folk! Øs ut deres hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.
Bare et pust er menneskenes barn, en løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de opp, de er alle sammen lettere enn et pust.
Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til ran. Når rikdommen vokser, så fest ikke hjertet ved den.
Én gang har Gud talt, to ganger har jeg hørt dette: at styrken tilhører Gud.
Og deg, Herre, tilhører miskunn, for du gjengjelder enhver etter hans gjerning.