En sang, en salme av Korahs sønner.
Stor er Herren og høylovet i vår Guds by, på hans hellige fjell.
Fagert i sin høyde, en glede for hele jorden, er Sions berg, det ytterste nord, den store kongens by.
Gud er i dens borger kjent som et vern.
For se, kongene samlet seg, de dro fram sammen.
De så, og ble forferdet; de ble grepet av redsel og flyktet i hast.
Beven grep dem der, veer som hos en fødende kvinne.
Med østavind knuser du Tarsis-skip.
Som vi har hørt, slik har vi sett det i hærskarenes Herres by, i vår Guds by. Gud grunnfester den til evig tid. Sela.
Vi grunner, Gud, på din miskunn midt i ditt tempel.
Som ditt navn, Gud, så er din pris til jordens ender; din høyre hånd er full av rettferdighet.
Sions berg skal glede seg, Judas døtre skal fryde seg over dine dommer.
Gå omkring Sion og vandre rundt henne, tell hennes tårn!
Legg merke til vollene hennes, gå gjennom borgene hennes, så dere kan fortelle om det til den kommende slekt.
For dette er Gud, vår Gud for evig og alltid; han skal lede oss ut over døden.