Til sangmesteren. Av Herrens tjener David.
Syndens tale til den ugudelige er i mitt hjertes innerste; det er ingen gudsfrykt for hans øyne.
For han smigrer seg selv i sine egne øyne, så han ikke finner sin misgjerning og hater den.
Ordene fra hans munn er urett og svik; han har sluttet å handle forstandig og gjøre godt.
Han tenker ut urett på sitt leie; han stiller seg på en vei som ikke er god; det onde forkaster han ikke.
Herre, til himmelen når din miskunn, din trofasthet inntil skyene.
Din rettferdighet er som Guds fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!
Hvor dyrebar er din miskunn, Gud! Menneskenes barn søker ly i skyggen av dine vinger.
De mettes av overfloden i ditt hus, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.
For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.
La din miskunn vare ved for dem som kjenner deg, og din rettferdighet for de oppriktige av hjertet.
La ikke den hovmodiges fot komme over meg, og la ikke de ugudeliges hånd jage meg bort.
Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise seg.