Av David. Til deg, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke taus mot meg, så jeg ikke, om du tier til meg, blir lik dem som farer ned i graven.
Hør røsten av mine inderlige bønner når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige innerste.
Dra meg ikke bort med de ugudelige og med dem som gjør urett, de som taler fred med sin neste, mens det er ondskap i deres hjerte.
Gi dem etter deres gjerning og etter ondskapen i deres handlinger; gi dem etter deres henders verk, gjengjeld dem det de har fortjent!
For de akter ikke på Herrens gjerninger, heller ikke på hans henders verk. Han skal rive dem ned og ikke bygge dem opp.
Lovet være Herren, for han har hørt mine inderlige bønners røst!
Herren er min styrke og mitt skjold; på ham stolte mitt hjerte, og jeg fikk hjelp. Derfor jubler mitt hjerte, og med min sang vil jeg prise ham.
Herren er deres styrke, og han er et frelsens vern for sin salvede.
Frels ditt folk og velsign din arv; gjet dem og bær dem til evig tid!