Halleluja! For det er godt å lovsynge vår Gud, for det er liflig, lovsang sømmer seg.
Herren bygger Jerusalem, han samler de bortdrevne av Israel.
Han leger dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres sår.
Han fastsetter stjernenes tall, han kaller dem alle ved navn.
Stor er vår Herre og rik på kraft; hans forstand er uten mål.
Herren holder de ydmyke oppe, de ugudelige bøyer han ned til jorden.
Svar Herren med takk, lovsyng vår Gud til harpe.
Han som dekker himmelen med skyer, som bereder regn for jorden, som lar gress spire på fjellene.
Han gir dyrene deres føde, ravneungene som roper.
Han har ikke sin glede i hestens styrke, han har ikke behag i mannens bein.
Herren har behag i dem som frykter ham, dem som venter på hans miskunn.
Lovpris Herren, Jerusalem, lovsyng din Gud, Sion!
For han har styrket portbommene dine, han har velsignet barna dine i deg.
Han gjør dine grenser til fred, han metter deg med den beste hvete.
Han sender sin tale til jorden, raskt løper hans ord.
Han som gir snø som ull, han strør rim som aske.
Han kaster sin is som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, og vannene rinner.
Han kunngjør sine ord for Jakob, sine forskrifter og sine dommer for Israel.
Slik har han ikke gjort mot noe annet folk, og hans lover kjenner de ikke. Halleluja!