En sang ved festreisene. Av David. Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte. Jeg ferdes ikke med store ting, eller med det som er for underfullt for meg.
Sannelig, jeg har stillet og tiet min sjel; som et avvent barn hos sin mor, som det avvente barnet er min sjel i meg.
Håp på Herren, Israel, fra nå og til evig tid!