En sang ved festreisene. Mye har de trengt meg fra min ungdom av – la nå Israel si:
Mye har de trengt meg fra min ungdom av, men de har ikke maktet meg.
På min rygg har plogmenn pløyd, de har gjort furene sine lange.
Herren er rettferdig, han har hugget over de ugudeliges reip.
Må de bli til skamme og vike tilbake, alle som hater Sion.
Måtte de bli som gress på takene, som visner før det rykkes opp,
som høsteren ikke fyller sin hånd med, og den som binder kornbånd, ikke sitt fang.
Og de som går forbi, sier ikke: «Herrens velsignelse over dere! Vi velsigner dere i Herrens navn!»