En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte meg.
Herre, berg min sjel fra løgnaktig leppe, fra svikefull tunge!
Hva skal han gi deg, og hva mer skal han legge til deg, du falske tunge?
En krigers skarpe piler, med glør av gyvelbusken.
Ve meg, at jeg bor som fremmed i Mesjek, at jeg holder til blant Kedars telt!
Altfor lenge har min sjel bodd hos dem som hater fred.
Jeg er fred; men når jeg taler, er de for krig.