Halleluja! Pris Herren, for han er god, for evig varer hans miskunn.
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Salige er de som holder fast ved retten, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Husk meg, Herre, i din velvilje mot ditt folk; se til meg med din frelse,
så jeg kan se dine utvalgtes lykke, glede meg med ditt folks glede og rose meg sammen med din arv.
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort urett, vi har vært ugudelige.
Våre fedre i Egypt aktet ikke på dine under, de husket ikke din rike miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Sivsjøen.
Men han frelste dem for sitt navns skyld for å kunngjøre sin makt.
Han truet Sivsjøen, og den tørket ut, og han førte dem gjennom dypene som i en ørken.
Og han frelste dem fra hans hånd som hatet dem, og forløste dem fra fiendens hånd.
Og vannet skjulte deres motstandere, ikke én av dem ble igjen.
Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
Snart glemte de hans gjerninger, de ventet ikke på hans råd.
De ble grepet av begjær i ørkenen, og de satte Gud på prøve i ødemarken.
Da ga han dem det de ba om, men sendte tæring i deres sjel.
Og de ble misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige.
Jorden åpnet seg og slukte Datan, og den dekket over Abirams flokk.
Og en ild brant i deres flokk, en lue brente opp de ugudelige.
De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde.
De byttet bort sin herlighet mot bildet av en okse som eter gress.
De glemte Gud, sin frelser, som gjorde store ting i Egypt.
Undergjerninger i Hams land, fryktinngytende gjerninger ved Sivsjøen.
Da sa han at han ville utrydde dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge.
Og de foraktet det herlige landet, de trodde ikke hans ord.
Og de knurret i sine telt; de hørte ikke på Herrens røst.
Da løftet han sin hånd mot dem for å la dem falle i ørkenen,
og la deres ætt falle blant folkene og spre dem i landene.
De bandt seg til Baal-Peor og åt av ofrene til de døde.
De vakte harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.
Da sto Pinhas fram og holdt dom, og plagen ble stanset.
Og det ble regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt, til evig tid.
Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld.
For de trosset hans ånd, og han talte overilt med sine lepper.
De utryddet ikke de folkene som Herren hadde sagt til dem.
Men de blandet seg med folkeslagene og lærte deres gjerninger.
Og de tjente sine avguder, og disse ble dem til en snare.
Og de ofret sine sønner og sine døtre til demonene.
De utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og sine døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble vanhelliget ved blodet.
De ble urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin atferd.
Da flammet Herrens vrede opp mot hans folk, og han avskydde sin arv.
Og han overga dem i folkeslags hånd, og de som hatet dem, hersket over dem.
Og deres fiender trengte dem, og de ble ydmyket under deres hånd.
Mange ganger utfridde han dem, men de gjorde opprør i sine planer og sank ned i sin misgjerning.
Men han så til dem i deres nød da han hørte deres klagerop.
Han kom sin pakt i hu for dem og angret etter sin store miskunn.
Og han lot dem finne barmhjertighet hos alle som hadde tatt dem til fange.
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan prise ditt hellige navn og rose oss i din lovprisning.
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket skal si: Amen. Halleluja!