Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere, til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og diakoner:
Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
Jeg takker min Gud hver gang jeg minnes dere.
Alltid, i enhver av mine bønner for dere alle, gjør jeg min bønn med glede,
for deres deltakelse i evangeliet fra første dag og helt til nå.
Jeg er fullt viss på nettopp dette, at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den inntil Kristi Jesu dag.
Liksom det er rett for meg å tenke dette om dere alle, for jeg har dere i mitt hjerte, både i mine lenker og i forsvaret og stadfestelsen av evangeliet, siden dere alle er delaktige med meg i nåden.
For Gud er mitt vitne på hvordan jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi hjertelag.
Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må overstrømme stadig mer og mer i erkjennelse og all skjønnsomhet,
så dere kan prøve hva som er det beste, for at dere kan være rene og uten anstøt til Kristi dag,
fylt med rettferdighets frukter, som kommer ved Jesus Kristus, til herlighet og pris for Gud.
Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til fremgang for evangeliet,
så at mine lenker er blitt åpenbare i Kristus i hele pretoriet og for alle de andre.
Og de fleste av brødrene i Herren har ved mine lenker fått tillit, og våger enda mer å tale Ordet uten frykt.
Noen forkynner vel Kristus av misunnelse og strid, men andre også av velvilje.
De ene forkynner Kristus av selvhevdelse, ikke med rene motiver, idet de mener å legge trengsel til mine lenker.
Men disse gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til forsvar for evangeliet.
Hva så? Kristus forkynnes på enhver måte, enten for syns skyld eller i sannhet. Og det gleder jeg meg over; ja, jeg vil også glede meg.
For jeg vet at dette skal bli meg til frelse ved deres bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp.
Etter min inderlige lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus med all frimodighet, som alltid, så også nå, skal bli opphøyd i min kropp, enten det er ved liv eller ved død.
For meg er å leve Kristus, og å dø en vinning.
Men dersom det å leve i kjødet gir meg frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hva jeg skal velge.
Men jeg presses fra begge sider; jeg har lengselen etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er langt, langt bedre.
Men det å forbli i kjødet er nødvendigere for deres skyld.
Og i tillit til dette vet jeg at jeg skal bli og forbli hos dere alle til deres fremgang og glede i troen,
for at deres ros i Kristus Jesus skal overstrømme ved meg, når jeg igjen kommer til dere.
Lev bare et liv som er verdig Kristi evangelium, slik at jeg, enten jeg kommer og ser dere eller er fraværende, kan høre om dere at dere står fast i én ånd og med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet.
Og la dere ikke på noen måte skremme av motstanderne. Dette er for dem et tegn på undergang, men for dere på frelse, og det fra Gud.
For dere ble det forunt, for Kristi skyld, ikke bare å tro på ham, men også å lide for ham.
Dere har den samme kampen som dere så hos meg, og som dere nå hører om hos meg.