På den dagen ble det lest opp fra Moseboken for folkets ører, og der ble det funnet skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noensinne skulle komme inn i Guds forsamling.
For de kom ikke Israels barn i møte med brød og vann, og de leide Bileam mot dem for å forbanne dem; men vår Gud vendte forbannelsen til velsignelse.
Da de hørte loven, utskilte de alt blandingsfolk fra Israel.
Men før dette var presten Eljasjib, som var satt over kammeret i vår Guds hus, i slekt med Tobia.
Og han hadde innredet et stort rom for ham, der de tidligere hadde lagt inn grødeofferet, røkelsen, karene og tienden av kornet, den nye vinen og oljen – det som var påbudt for levittene, sangerne og portvaktene – og offergaven til prestene.
Under alt dette var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettiandre året til Artaxerxes, kongen av Babel, var jeg kommet til kongen. Men etter en tid ba jeg kongen om lov til å reise.
Da jeg kom til Jerusalem, skjønte jeg det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å innrette et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
Dette harmet meg storlig, og jeg kastet alt Tobias' innbo ut av kammeret.
Jeg bød, og de renset kamrene; så førte jeg karene til Guds hus, grødeofferet og røkelsen tilbake dit.
Jeg fikk også vite at levittenes andeler ikke var blitt gitt, og at levittene og sangerne som utførte tjenesten, hadde flyktet, hver til sin åker.
Da gikk jeg i rette med forstanderne og sa: «Hvorfor er Guds hus blitt forlatt?» Så samlet jeg dem og satte dem på deres plass.
Og hele Juda brakte tienden av kornet, den nye vinen og oljen til forrådskamrene.
Og jeg satte presten Sjelemja, skriveren Sadok og Pedaja av levittene over forrådskamrene, og ved deres side Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja, for de ble regnet som pålitelige, og det pålå dem å dele ut til sine brødre.
Kom meg i hu, min Gud, for dette, og utslett ikke mine gode gjerninger som jeg har gjort i min Guds hus og for tjenesten der.
I de dager så jeg i Juda folk som tråkket vinpresser på sabbaten, og som førte inn kornbåndene og lesset dem på eslene, og likeså vin, druer, fikener og all slags last, og førte dem til Jerusalem på sabbatsdagen. Og jeg advarte dem på den dagen de solgte matvarer.
Også tyrere bodde der; de brakte med seg fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas barn, og det i Jerusalem.
Da gikk jeg i rette med de fornemme i Juda og sa til dem: «Hva er dette onde dere gjør, så dere vanhelliger sabbatsdagen?
Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere fører enda mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!»
Da skyggene falt over Jerusalems porter før sabbaten, bød jeg at dørene skulle lukkes, og jeg sa at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Noen av mine tjenere stilte jeg opp ved portene, så ingen last skulle komme inn på sabbatsdagen.
Da overnattet handelsmennene og de som solgte alle slags varer utenfor Jerusalem både en og to ganger.
Da advarte jeg dem og sa til dem: «Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør det en gang til, skal jeg legge hånd på dere.» Fra den tid av kom de ikke lenger på sabbaten.
Og jeg sa til levittene at de skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å helligholde sabbatsdagen. Kom også dette i hu for meg, min Gud, og skån meg etter din store miskunn!
I de dager så jeg også jødene som hadde giftet seg med asjdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner.
Og av barna deres talte halvparten asjdodittisk; de kunne ikke tale judeisk, men talte etter de andre folkenes tungemål.
Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem. Noen av mennene slo jeg og rev dem i håret, og jeg lot dem sverge ved Gud: «Dere skal ikke gi døtrene deres til de andres sønner, og dere skal ikke ta noen av de andres døtre til koner for sønnene deres eller for dere selv.
Var det ikke ved slikt at Salomo, Israels konge, syndet? Blant de mange folkeslagene var det ingen konge som ham. Han var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Men selv ham fikk de fremmede kvinnene til å synde.
Skal vi da høre om dere at dere gjør all denne store ondskapen og er troløse mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?»
En av sønnene til Jojada, sønn av ypperstepresten Eljasjib, var svigersønn av horonitten Sanballat, og jeg drev ham bort fra meg.
Kom dem i hu, min Gud, for de har vanhelliget prestedømmet og prestedømmets og levittenes pakt.
Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg fastsatte tjenesteordninger for prestene og levittene, hver mann i sin gjerning.
Og for vedofferet til fastsatte tider og for førstegrøden. Kom meg i hu, min Gud, til det gode!