Ve meg! For det har gått meg som ved innsamling av sommerfrukt, som ved vinhøstens ettersanking: Det finnes ingen drueklase å spise, ingen tidlig fiken som min sjel lengter etter.
Den fromme er borte fra jorden, og det finnes ingen rettskaffen blant menneskene. Alle ligger de på lur etter blod; hver mann jager sin bror med garn.
Begge hender er flinke til det onde; fyrsten krever, og dommeren tar betaling; stormannen taler ut sin sjels begjær, og de fletter det sammen.
Den beste av dem er som en tornebusk, den rettskafne er verre enn en tornehekk. Dine vekteres dag, din hjemsøkelse, kommer; nå skal deres forvirring komme.
Tro ikke på en venn, stol ikke på en fortrolig venn! Vokt din munns dører for henne som hviler i din favn.
For en sønn vanærer sin far, en datter reiser seg mot sin mor, en svigerdatter mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
Men jeg vil speide etter Herren, jeg vil vente på min frelses Gud; min Gud vil høre meg.
Gled deg ikke over meg, min fiende! For om jeg har falt, reiser jeg meg; om jeg sitter i mørket, er Herren lys for meg.
Herrens vrede vil jeg bære, for jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og skaffer meg rett. Han skal føre meg ut i lyset; jeg skal se hans rettferdighet.
Min fiende skal se det, og skam skal dekke henne som sier til meg: «Hvor er han, Herren din Gud?» Mine øyne skal se på henne; nå skal hun tråkkes ned som søle i gatene.
En dag skal dine murer bygges; den dagen skal grensen flyttes langt ut.
Den dagen skal de komme til deg fra Assur og Egypts byer, fra Egypt og helt til Elven, fra hav til hav og fra fjell til fjell.
Men landet skal bli til en ødemark på grunn av sine innbyggere, som frukten av deres gjerninger.
Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor alene i skogen midt på Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i fordums dager.
Som i de dager da du dro ut av Egypts land, vil jeg la ham se underfulle ting.
Folkene skal se det og skamme seg over all sin makt; de skal legge hånden på munnen, deres ører skal bli døve.
De skal slikke støv som slangen; som jordens kryp skal de komme skjelvende ut av sine festninger. Med beven skal de vende seg til Herren vår Gud, og de skal frykte deg.
Hvem er en Gud som du, som tar bort misgjerning og går forbi overtredelse for resten av sin arv? Han holder ikke evig fast på sin vrede, for han har sin lyst i miskunn.
Han skal atter forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.
Du vil vise Jakob trofasthet, Abraham miskunn, som du svor våre fedre fra fordums dager.