Han kalte de tolv sammen og ga dem makt og myndighet over alle demoner og til å helbrede sykdommer.
Og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede de syke.
Og han sa til dem: «Ta ingenting med på veien, verken stav eller veske, brød eller penger, og ha heller ikke to kjortler hver.»
Og i det huset dere kommer inn i, bli der, og dra videre derfra.
Og alle som ikke tar imot dere – når dere går ut av den byen, rist også støvet av føttene deres til et vitnesbyrd mot dem.
Så gikk de ut og dro fra landsby til landsby, mens de forkynte evangeliet og helbredet overalt.
Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde ved ham, og han var i villrede, fordi det ble sagt av noen at Johannes var reist opp fra de døde,
men av noen at Elia hadde vist seg, og av andre at en av de gamle profetene var stått opp.
Og Herodes sa: «Johannes har jeg halshugget. Men hvem er denne som jeg hører slikt om?» Og han søkte å få se ham.
Da apostlene vendte tilbake, fortalte de ham alt de hadde gjort. Og han tok dem med seg og trakk seg avsides til et øde sted ved en by som kalles Betsaida.
Men da folkeskarene fikk vite det, fulgte de etter ham. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte legedom.
Men dagen begynte å helle. Da kom de tolv til ham og sa: «Send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring og få herberge og finne mat, for her er vi på et øde sted.»
Men han sa til dem: «Dere skal gi dem å spise!» Men de sa: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi selv går og kjøper mat til hele dette folket.»
For det var omtrent fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: «La dem sette seg ned i grupper på femti.»
Og de gjorde slik, og lot alle sette seg.
Da tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle sette dem fram for folkemengden.
Og de spiste og ble alle mette; og stykkene som var til overs etter dem, ble samlet opp, tolv kurver.
Og det skjedde mens han ba alene, at disiplene var sammen med ham, og han spurte dem og sa: «Hvem sier skarene at jeg er?»
De svarte: «Døperen Johannes, men andre Elia, og andre at en av de gamle profetene er stått opp.»
Han sa til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Guds Messias.»
Men han talte strengt til dem og påla dem å ikke si dette til noen.
Han sa: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde, og bli drept, og oppstå på den tredje dagen.»
Og han sa til alle: «Om noen vil komme etter meg, må han fornekte seg selv og ta opp sitt kors og følge meg.»
For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
For hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv?
For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet.
Men jeg sier dere i sannhet: Det er noen av dem som står her, som ikke skal smake døden før de ser Guds rike.
Men det skjedde omkring åtte dager etter disse ordene at han tok med seg Peter og Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.
Og mens han ba, ble ansiktet hans annerledes å se til, og klærne hans ble hvite og skinte som lynet.
Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elia.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem.
Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto hos ham.
Da de skiltes fra ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss lage tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia» – han visste ikke hva han sa.
Mens han sa dette, kom det en sky og overskygget dem, og de ble redde da de kom inn i skyen.
Og det kom en røst ut av skyen som sa: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»
Og da røsten kom, ble Jesus funnet alene. Og de tidde og fortalte ingen i de dager noe av det de hadde sett.
Og det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemengde møtte ham.
Og se, en mann fra folkemengden ropte og sa: «Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste.»
Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han, og den sliter i ham så han fråder, og det er så vidt den slipper ham, idet den knuser ham.
Og jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de maktet det ikke.
Da svarte Jesus og sa: «Å, du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før sønnen din hit!»
Men mens han ennå nærmet seg, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren hans.
Og alle ble slått av forundring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
Legg disse ordene i ørene deres, for Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.
Men de skjønte ikke dette ordet, og det var skjult for dem, så de ikke skulle fatte det, og de var redde for å spørre ham om dette ordet.
Men det oppsto en tanke hos dem om hvem av dem som kunne være den største.
Men da Jesus så tanken i hjertet deres, tok han et lite barn og stilte det ved siden av seg.
Og han sa til dem: «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som sendte meg. For den som er den minste blant dere alle, han skal være stor.»
Da svarte Johannes og sa: «Mester, vi så en som drev ut demoner i ditt navn, og vi hindret ham, fordi han ikke følger med oss.»
Og Jesus sa til ham: «Ikke hindre ham! For den som ikke er imot oss, er for oss.»
Og det skjedde, da dagene for hans opptagelse var i ferd med å fullbyrdes, at han vendte sitt ansikt fast for å dra til Jerusalem.
Og han sendte bud foran seg, og de dro av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å gjøre i stand for ham.
Og de tok ikke imot ham, fordi ansiktet hans var vendt mot Jerusalem.
Men da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik også Elia gjorde?»
Men han vendte seg om, irettesatte dem og sa: «Dere vet ikke hva slags ånd dere er av.»
For Menneskesønnen kom ikke for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de dro til en annen landsby.
Mens de gikk på veien, sa en til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går, Herre.»
Og Jesus sa til ham: «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted å legge sitt hode.»
Han sa til en annen: «Følg meg!» Men han sa: «Herre, tillat meg først å gå bort og begrave min far.»
Men Jesus sa til ham: La de døde begrave sine egne døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.
Også en annen sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men tillat meg først å ta avskjed med dem i mitt hus.»
Men Jesus sa til ham: «Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»