Det skjedde på den nest første sabbaten at han gikk gjennom kornåkrene, og disiplene hans plukket aks, gned dem ut med hendene og spiste.
Men noen av fariseerne sa til dem: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten?»
Og Jesus svarte og sa til dem: «Har dere ikke engang lest dette, hva David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham?»
hvordan han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og spiste, og ga også til dem som var med ham, som det ikke er lov å spise, unntatt for prestene alene.
Og han sa til dem: «Menneskesønnen er herre også over sabbaten.»
Det skjedde også på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og underviste. Og der var det en mann hvis høyre hånd var vissen.
Men de skriftlærde og fariseerne fulgte nøye med på om han ville helbrede på sabbaten, slik at de kunne finne en anklage mot ham.
Men han visste deres tanker, og sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg og stå fram i midten!» Og han reiste seg og stod fram.
Da sa Jesus til dem: «Jeg vil spørre dere om én ting: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å drepe?»
Og han så seg omkring på dem alle og sa til ham: «Rekk ut hånden din!» Han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen som den andre.
Men de ble fylt av raseri og snakket med hverandre om hva de kunne gjøre med Jesus.
Men det skjedde i disse dager at han gikk opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
Og da det ble dag, kalte han disiplene sine til seg, og han valgte seg ut tolv av dem, som han også ga navnet apostler.
Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus
Matteus og Tomas, Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kalles seloten,
Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som ble forræder.
Og han gikk ned med dem og ble stående på en slette. Der var en skare av hans disipler og en stor mengde av folket fra hele Judea og Jerusalem og fra kystlandet ved Tyros og Sidon, som var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer.
Og de som var plaget av urene ånder, ble helbredet.
Og hele folkemengden søkte å røre ved ham, for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.
Og han løftet øynene mot disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.»
Salige er dere som nå hungrer, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
Salige er dere når menneskene hater dere, og når de utstøter dere og håner dere og forkaster navnet deres som noe ondt, for Menneskesønnens skyld.
Gled dere på den dagen og hopp av fryd! For se, lønnen deres er stor i himmelen. For på samme vis gjorde fedrene deres med profetene.
Men ve dere rike, for dere har allerede fått trøsten deres.
Ve dere som er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
Ve dere når menneskene taler vel om dere! For på samme måte gjorde fedrene deres med de falske profetene.
Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel mot dem som hater dere,
velsign dem som forbanner dere, be for dem som krenker dere.
Til den som slår deg på kinnet, by også det andre fram, og fra den som tar kappen din, hold heller ikke kjortelen tilbake.
Gi enhver som ber deg, og krev det ikke tilbake fra den som tar det som er ditt.
Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal også dere gjøre mot dem.
Og om dere elsker dem som elsker dere, hvilken takk har dere da? For også synderne elsker dem som elsker dem.
Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hvilken takk får dere? For også synderne gjør det samme.
Og om dere låner ut til dem dere håper å få igjen av, hvilken takk har dere da? For også syndere låner til syndere for å få like mye igjen.
Men elsk deres fiender, gjør godt og lån ut uten å vente noe igjen, så skal deres lønn være stor, og dere skal være Den Høyestes sønner. For han er god mot de utakknemlige og onde.
Vær derfor barmhjertige, slik også deres Far er barmhjertig.
Og døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
Gi, så skal det gis dere. Et godt, sammenpresset, rystet og overfylt mål skal de gi dere i fanget. For med det samme målet som dere måler med, skal det måles tilbake til dere.
Han sa en lignelse til dem: «Kan en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøften?»
En disippel er ikke over sin lærer, men enhver som er fullt utlært, blir som sin lærer.
Og hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye enser du ikke?
Eller hvordan kan du si til din bror: «Bror, la meg ta ut flisen som er i øyet ditt», du som ikke selv ser bjelken i ditt eget øye? Du hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, og da vil du se klart til å ta ut flisen som er i din brors øye.
For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt.
For hvert tre kjennes på sin egen frukt. For man sanker ikke fiken av torner, og man plukker heller ikke druer av en tornebusk.
Et godt menneske bærer fram det gode av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt hjertes onde forråd; for av hjertets overflod taler munnen hans.
Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – jeg skal vise dere hvem han er lik.
Han er lik et menneske som bygger et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell. Da flommen kom, brøt elven imot det huset, og den maktet ikke å rokke det, for det var grunnlagt på fjell.
Men den som hører og ikke gjør det, er lik et menneske som bygde et hus på jorden uten grunnvoll. Elven brøt imot det, og det falt straks, og det husets fall ble stort.