Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
Han sa: «I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller hadde respekt for noe menneske.»
I den byen var det en enke, og hun kom stadig til ham og sa: «Skaff meg rett mot min motpart!»
Og en stund ville han ikke. Men etter dette sa han til seg selv: «Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke har respekt for noe menneske,
siden denne enken volder meg besvær, vil jeg likevel skaffe henne rett, så hun ikke til slutt skal komme og slite meg ut.»
Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier!
Men skulle da ikke Gud skaffe sine utvalgte rett, dem som roper til ham dag og natt, og drøyer han når det gjelder dem?
Jeg sier dere at han skal skaffe dem rett i hast. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
Han sa også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv, at de var rettferdige, og som foraktet de andre.
To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller.
Fariseeren sto for seg selv og ba slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller også som denne tolleren.»
Jeg faster to ganger i uken, jeg gir tiende av alt jeg får inn.
Og tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig!
Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal ydmykes, men den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.
De bar også spedbarna til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, irettesatte de dem.
Men Jesus kalte dem til seg og sa: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.
Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal på ingen måte komme inn i det.
Og en rådsherre spurte ham: «Gode lærer, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.»
Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, hedre din far og din mor.
Men han sa: «Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.»
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: «Ett mangler du ennå: Selg alt det du har, og del det ut til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var overmåte rik.
Da Jesus så at han ble dypt bedrøvet, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»
For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å gå inn i Guds rike.
Da sa de som hørte det: «Hvem kan da bli frelst?»
Men han sa: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»
Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»
Men han sa til dem: «Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller foreldre eller brødre eller kone eller barn for Guds rikes skyld,
som ikke skal få mangedobbelt igjen i denne tiden, og i den kommende tidsalder evig liv.»
Men han tok de tolv til seg og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet ved profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.»
For han skal overgis til hedningene og bli spottet og krenket og spyttet på,
og de skal piske ham og slå ham i hjel, og på den tredje dagen skal han stå opp.
Og de forsto ingenting av dette, og dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke det som ble sagt.
Og det skjedde da han nærmet seg Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
Da han hørte en folkemengde gå forbi, spurte han hva dette var.
Da fortalte de ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
Og han ropte og sa: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!»
Og de som gikk foran, irettesatte ham for at han skulle tie, men han ropte enda mer: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!»
Da stanset Jesus og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham:
«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han sa: «Herre, at jeg må få synet igjen!»
Og Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»
Og straks fikk han synet igjen, og fulgte ham og lovet Gud. Og hele folket som så det, priste Gud.