Og da han gikk forbi, så han en mann som var blind fra fødselen.
Og disiplene hans spurte ham og sa: «Rabbi, hvem har syndet, han eller hans foreldre, så han ble født blind?»
Jesus svarte: «Verken han eller foreldrene hans har syndet, men det er for at Guds gjerninger skal åpenbares på ham.»
Jeg må gjøre gjerningene til ham som sendte meg, så lenge det er dag; natten kommer, da ingen kan arbeide.
Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.
Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget leire av spyttet og smurte leiren på den blindes øyne.
Og han sa til ham: «Gå og vask deg i dammen Siloam» – det betyr utsendt. Han gikk da bort og vasket seg, og kom tilbake seende.
Naboene og de som før hadde sett at han var blind, sa da: «Er ikke dette han som satt og tigget?»
Noen sa: «Det er ham.» Men andre sa: «Han ligner ham.» Han selv sa: «Det er meg.»
Da sa de til ham: «Hvordan ble øynene dine åpnet?»
Han svarte: «En mann som kalles Jesus, laget leire og smurte på øynene mine og sa til meg: ‘Gå til Siloam-dammen og vask deg!’ Da jeg så gikk av sted og vasket meg, fikk jeg synet.»
Da sa de til ham: «Hvor er han?» Han sier: «Jeg vet ikke.»
De fører ham til fariseerne, han som før var blind.
Men det var sabbat den dagen da Jesus laget leiren og åpnet øynene hans.
Da spurte også fariseerne ham igjen hvordan han var blitt seende. Han sa til dem: «Han la leire på øynene mine, og jeg vasket meg, og jeg ser.»
Da sa noen av fariseerne: «Denne mannen er ikke fra Gud, for han holder ikke sabbaten.» Andre sa: «Hvordan kan en syndig mann gjøre slike tegn?» Og det var splittelse blant dem.
De sier igjen til den blinde: «Hva sier du om ham, siden han åpnet øynene dine?» Men han sa: «Han er en profet.»
Jødene trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått synet, før de tilkalte foreldrene til ham som hadde fått synet.
Og de spurte dem: «Er dette deres sønn, som dere sier ble født blind? Hvordan har det seg da at han nå ser?»
Hans foreldre svarte dem og sa: «Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind.»
Men hvordan han nå ser, vet vi ikke, eller hvem som åpnet øynene hans, det vet ikke vi. Han er gammel nok, spør ham; han vil selv tale for seg.
Dette sa foreldrene hans fordi de fryktet jødene; for jødene hadde allerede blitt enige om at dersom noen bekjente ham som Kristus, skulle han utstøtes av synagogen.
Derfor sa hans foreldre: «Han er gammel nok, spør ham selv.»
Da kalte de for andre gang til seg mannen som hadde vært blind, og sa til ham: «Gi Gud ære! Vi vet at denne mannen er en synder.»
Da svarte han og sa: «Om han er en synder, vet jeg ikke. Én ting vet jeg: at jeg som var blind, nå ser.»
Da sa de igjen til ham: «Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?»
Han svarte dem: «Jeg har allerede sagt dere det, og dere hørte ikke etter. Hvorfor vil dere høre det igjen? Vil også dere bli hans disipler?»
De skjelte ham ut og sa: «Du er hans disippel, men vi er Moses' disipler.»
Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor denne er fra.
Mannen svarte og sa til dem: «Dette er da forunderlig, at dere ikke vet hvor han er fra, og han har åpnet mine øyne.»
Vi vet at Gud ikke hører syndere, men dersom noen er gudfryktig og gjør hans vilje, ham hører han.
Fra verdens begynnelse er det ikke hørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt.
Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre.
De svarte og sa til ham: «Du er helt og holdent født i synder, og du vil lære oss?» Og de kastet ham ut.
Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han fant ham, sa han til ham: «Tror du på Guds Sønn?»
Han svarte: «Hvem er han da, Herre, så jeg kan tro på ham?»
Jesus sa til ham: Du har sett ham, og den som snakker med deg, det er han.
Da sa han: «Jeg tror, Herre!» og tilba ham.
Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde.
Noen av fariseerne som var sammen med ham, hørte dette og sa til ham: «Er kanskje også vi blinde?»
Jesus sa til dem: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser.’ Derfor forblir deres synd.»