Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, der Lasarus var, den døde som han hadde vekket opp fra de døde.
Der gjorde de da i stand et måltid for ham, og Marta vartet opp, men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.
Da tok Maria et pund ekte, svært kostbar nardussalve og salvet Jesu føtter, og tørket føttene hans med håret sitt; og huset ble fylt av salvens duft.
Da sier en av hans disipler, Judas, Simons sønn, Iskariot, han som skulle forråde ham:
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Men dette sa han, ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde pengekassen og tok det som ble lagt i den.
Da sa Jesus: «La henne være! Hun har bevart det til min begravelsesdag.»
For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.
Men overprestene la planer om å drepe også Lasarus.
For mange av jødene gikk dit på grunn av ham og trodde på Jesus.
Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus kom til Jerusalem.
De tok palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: «Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!»
Men Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, slik det står skrevet:
Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole.
Dette forsto ikke disiplene hans først, men da Jesus var blitt herliggjort, da husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
Folkemengden som var med ham da han kalte Lasarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, vitnet om det.
Derfor gikk også folkemengden ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.
Fariseerne sa da til hverandre: «Dere ser at dere ikke utretter noe. Se, hele verden har gått etter ham!»
Men det var noen grekere blant dem som dro opp for å tilbe under høytiden.
Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.»
Filip kommer og sier det til Andreas, og så sier Andreas og Filip det til Jesus.
Men Jesus svarte dem og sa: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.»
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, forblir det alene. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.
Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.
Om noen tjener meg, la ham følge meg, og der jeg er, der skal også min tjener være. Og om noen tjener meg, skal Faderen ære ham.
Nå er min sjel rystet. Og hva skal jeg si? «Far, frels meg fra denne timen»? Men derfor er jeg kommet til denne timen.
«Far, herliggjør ditt navn!» Da kom en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det, og jeg skal herliggjøre det igjen.»
Folkemengden som sto der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: «En engel har talt til ham.»
Jesus svarte og sa: «Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld.»
Nå er dommen over denne verden; nå skal denne verdens fyrste kastes ut.
Og når jeg blir opphøyd fra jorden, skal jeg dra alle til meg.
Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.
Mengden svarte ham: «Vi har hørt fra loven at Kristus forblir til evig tid. Og hvordan sier du at Menneskesønnen må opphøyes? Hvem er denne Menneskesønnen?»
Jesus sa da til dem: «Ennå en kort stund er lyset blant dere. Vandre mens dere har lyset, så ikke mørket innhenter dere. Og den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.»
Mens dere har lyset, tro på lyset, for at dere kan bli lysets barn. Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte seg for dem.
Men enda han hadde gjort så mange tegn foran dem, trodde de ikke på ham.
For at profeten Jesajas ord skulle oppfylles, som han sa: «Herre, hvem trodde vårt budskap, og for hvem ble Herrens arm åpenbart?»
Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja sa igjen:
Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og vende om, så jeg kan lege dem.
Dette sa Jesaja da han så hans herlighet og talte om ham.
Likevel var det mange, selv blant rådsherrene, som trodde på ham, men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.
For de elsket menneskenes ære mer enn Guds ære.
Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som sendte meg.
Og den som ser meg, ser ham som sendte meg.
Jeg er kommet som et lys til verden, for at enhver som tror på meg, ikke skal bli i mørket.
Og om noen hører mine ord og ikke tror, dømmer jeg ham ikke; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.
Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.
For jeg har ikke talt av meg selv, men Faderen som sendte meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale.
Og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor, det jeg taler, det taler jeg slik Faderen har sagt meg.