Og Elihu fortsatte og sa:
Vent litt på meg, så skal jeg vise deg; for ennå har jeg ord på Guds vegne.
Jeg vil hente min kunnskap langveisfra, og jeg vil gi min skaper rett.
For sannelig, mine ord er ikke løgn; en med fullkommen kunnskap er hos deg.
Se, Gud er mektig, og han forkaster ingen; han er mektig i forstandens kraft.
Han lar ikke den ugudelige leve, men de nødstedte gir han deres rett.
Han vender ikke sine øyne fra den rettferdige; sammen med konger på tronen lar han dem sitte for alltid, og de blir opphøyd.
Og om de blir bundet i lenker og fanget i lidelsens bånd,
da kunngjør han for dem deres gjerning og deres overtredelser, at de har opphøyd seg.
Han åpner deres øre for tukt og byr dem å vende om fra det onde.
Hvis de hører og tjener ham, skal de fullføre sine dager i lykke og sine år i fryd.
Men hvis de ikke hører, skal de fare bort ved spydet og utånde uten kunnskap.
Men de gudløse i hjertet huser vrede; de roper ikke om hjelp når han binder dem.
Deres sjel dør i ungdommen, og deres liv ender blant de mannlige tempelprostituerte.
Han frelser den elendige ved hans elendighet og åpner deres øre i trengselen.
Også deg lokker han ut av trengselens gap til et vidt rom uten tranghet, og det som settes på ditt bord, er fullt av fete retter.
Men du er full av den ugudeliges dom; dom og rett holder deg fast.
Vokt deg så ikke vrede lokker deg til spott, og la ikke en stor løsesum lede deg på avveier.
Kan vel ditt rop om hjelp berge deg fra nød, eller alle dine kraftanstrengelser?
Lengt ikke etter natten, da folkeslag rykkes bort fra sitt sted.
Vokt deg, vend deg ikke til urett, for dette har du valgt fremfor lidelse.
Se, Gud er opphøyet i sin kraft; hvem er en lærer som ham?
Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem har sagt: «Du har gjort urett»?
Kom i hu at du opphøyer hans verk, som mennesker har sunget om.
Alle mennesker ser det, mennesket skuer det langt borte fra.
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; tallet på hans år er uutgrunnelig.
For han drar vanndråper opp; de siler ned som regn fra hans tåke,
som skyene lar strømme og dryppe over mange mennesker.
Kan vel noen forstå hvordan skyene brer seg ut, brakene fra hans telt?
Se, han brer ut sitt lys omkring seg og dekker havets røtter.
For med dem dømmer han folkene, og gir føde i overflod.
Han dekker sine hender med lys og befaler det å ramme målet.
Hans tordenbrak melder om ham; selv buskapen varsler om det som stiger opp.