Se, alt dette har mitt øye sett, mitt øre hørt og forstått.
Det dere vet, vet jeg også; jeg står ikke tilbake for dere.
Men jeg vil tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å gå i rette med Gud.
Men dere smører sammen løgn; dere er alle usle leger.
Om dere bare ville tie helt stille! Da ville det være visdom for dere.
Hør nå på min tilrettevisning, og gi akt på mine leppers forsvar!
Vil dere tale urett for Gud, og tale svik for ham?
Vil dere ta parti for ham, eller vil dere føre sak for Gud?
Vil det gå dere godt når han gransker dere? Eller kan dere narre ham slik man narrer et menneske?
Han vil sannelig refse dere om dere i det skjulte viser partiskhet.
Vil ikke hans høyhet forferde dere, og redselen for ham falle over dere?
Deres tankespråk er ordspråk av aske; deres skanser er skanser av leire.
Ti stille, la meg tale, så får det komme over meg hva det vil!
Hvorfor skulle jeg bære mitt kjød i mine tenner og legge mitt liv i min hånd?
Se, om han enn dreper meg, vil jeg håpe på ham; likevel vil jeg forsvare min ferd for hans ansikt.
Også dette skal bli meg til frelse, for ingen gudløs kommer fram for hans åsyn.
Hør nøye på mitt ord, og la min forklaring nå deres ører!
Se, jeg har lagt fram saken; jeg vet at jeg skal få rett.
Hvem er den som vil gå i rette med meg? For da ville jeg tie og oppgi ånden.
Bare to ting må du ikke gjøre mot meg, da skal jeg ikke skjule meg for ditt åsyn.
Ta din hånd langt bort fra meg, og la ikke din redsel forferde meg!
Rop, og jeg skal svare; eller la meg tale, og svar du meg!
Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La meg få vite min overtredelse og min synd!
Hvorfor skjuler du ditt åsyn og regner meg for din fiende?
Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge et tørt strå?
For du skriver bitre ting mot meg og lar meg arve min ungdoms misgjerninger.
Du setter mine føtter i stokken, du vokter på alle mine stier, du drar en ring om mine fotsåler.
Og han tæres bort som råte, lik et klesplagg som møll har fortært.