Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion! Kle deg i ditt høytidsskrud, Jerusalem, du hellige by! For aldri mer skal en uomskåren eller uren tre inn i deg.
Rist støvet av deg, reis deg, ta sete, Jerusalem! Løs deg fra båndene om din hals, du fangne Sions datter!
For så sier Herren: For intet ble dere solgt, og uten penger skal dere løses ut.
For så sier Herren Gud: I begynnelsen dro mitt folk ned til Egypt for å bo der som fremmede, og Assur undertrykte dem uten grunn.
Og nå, hva har jeg her å gjøre? sier Herren. For mitt folk er tatt bort for intet. Dets herskere hyler, sier Herren, og uopphørlig, hele dagen lang, blir mitt navn spottet.
Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de på den dagen vite at det er jeg som taler: Se, her er jeg!
Hvor fagre er på fjellene føttene til den som bringer gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: «Din Gud er konge!»
Hør! Dine vaktmenns røst! De løfter sin røst, de jubler alle sammen; for øye til øye ser de Herren vende tilbake til Sion.
Bryt ut og juble sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har løst ut Jerusalem.
Herren har blottet sin hellige arm for alle folkenes øyne, og alle jordens ender skal se vår Guds frelse.
Dra bort, dra bort! Gå ut derfra! Rør ikke ved noe urent! Dra ut fra hennes midte, rens dere, dere som bærer Herrens kar!
For dere skal ikke dra ut i hast, og ikke skal dere gå i flukt; for Herren går foran dere, og Israels Gud er deres baktropp.
Se, min tjener skal handle med visdom; han skal stige og løftes og bli overmåte høy.
Slik mange ble forferdet over deg – så vansiret var hans utseende, mer enn noen manns, og hans skikkelse mer enn menneskenes barn –
Slik skal han besprenge mange folkeslag; over ham skal konger lukke sin munn. For det som ikke var fortalt dem, har de sett, og det de ikke hadde hørt, har de forstått.