Men nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har valgt ut!
Så sier Herren, han som skapte deg og formet deg fra mors liv, han som hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, og Jesjurun, som jeg har utvalgt!
For jeg vil utgyte vann over det tørste og strømmer over det tørre land; jeg vil utgyte min Ånd over din ætt og min velsignelse over dine etterkommere.
De skal spire fram mellom gresset, som piletrær ved bekkefar.
Én skal si: «Jeg hører Herren til», en annen skal kalle seg med Jakobs navn, en tredje skal skrive på sin hånd: «Tilhører Herren», og ta navnet Israel som hedersnavn.
Så sier Herren, Israels konge og hans gjenløser, hærskarenes Herre: Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud.
Hvem er som meg? La ham rope ut, kunngjøre det og legge det fram for meg, helt siden jeg satte det eldgamle folket. Det som skal komme, og det som skal skje – la dem kunngjøre det for dem!
Frykt ikke og vær ikke redde! Har jeg ikke for lenge siden latt deg høre det og forkynt det? Dere er mine vitner. Er det noen Gud foruten meg? Det er ingen klippe, jeg kjenner ingen.
De som former gudebilder, er alle tomhet, og det de har kjært, er til ingen nytte. Deres egne vitner ser ikke og forstår ikke, så de skal bli til skamme.
Hvem former en gud og støper et avgudsbilde til ingen nytte?
Se, alle hans feller skal bli til skamme, og håndverkerne er jo bare mennesker. La dem alle samle seg og tre fram! De skal forferdes og bli til skamme sammen.
Jernsmeden bruker en øks og arbeider ved kullilden; han former det med hammere og arbeider på det med sin sterke arm. Han blir også sulten og har ingen kraft; han drikker ikke vann og blir utmattet.
Treskjæreren spenner ut målesnoren, risser det opp med en stift, former det med skavjern og tegner det ut med passer. Han lager det i form av en mann, med et menneskes skjønnhet, til å bo i et hus.
Han hogger seg sedertrær, tar sypress og eik og lar dem vokse seg sterke blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
Det tjener mennesket til brensel; han tar av det og varmer seg, ja, han fyrer opp og baker brød. Han lager også en gud og tilber den; han gjør det til et gudebilde og faller ned for det.
Halvdelen brenner han i ilden; over halvdelen eter han kjøtt, han steker en stek og blir mett. Han varmer seg også og sier: «Aha, jeg er varm, jeg ser ilden!»
Og resten av det gjør han til en gud, til sitt utskårne bilde; han faller ned for det og bøyer seg. Han ber til det og sier: «Frels meg, for du er min gud!»
De vet ikke og forstår ikke, for han har klistret igjen øynene deres så de ikke ser, og hjertene deres så de ikke har innsikt.
Han tar det ikke til hjerte, og han har verken kunnskap eller forstand til å si: «Halvparten brente jeg opp i ild, jeg bakte også brød over glørne, jeg steker kjøtt og spiser. Skulle jeg gjøre resten til en vederstyggelighet? Skulle jeg bøye meg for en trekloss?»
Den som nærer seg av aske, ham har et dåret hjerte ført vill. Han redder ikke sin sjel og sier ikke: «Er det ikke løgn i min høyre hånd?»
Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg, for jeg har løst deg ut.
Juble, dere himler, for Herren har gjort det! Rop av fryd, dere jordens dybder! Bryt ut i jubel, dere fjell, du skog og hvert tre i deg! For Herren har løst ut Jakob, og i Israel vil han herliggjøre seg.
Så sier Herren, din gjenløser og han som formet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alt, som alene spente ut himmelen, som bredte ut jorden av meg selv.
Han som gjør løgnernes tegn til intet og gjør spåmennene til dårer, som driver de vise tilbake og gjør deres kunnskap til dårskap.
Han som stadfester sin tjeners ord og fullbyrder sine sendebuds råd, som sier om Jerusalem: «Hun skal bli bebodd», og om Judas byer: «De skal bygges opp», og ruinene der vil jeg gjenreise.
Han som sier til dypet: «Bli tørt, og dine elver vil jeg tørke ut.»
Han som sier om Kyros: «Han er min hyrde, og all min vilje skal han fullføre», og som sier om Jerusalem: «Det skal bygges», og om tempelet: «Det skal grunnlegges».