Vær stille for meg, dere kyster! La folkene fornye sin kraft. La dem komme nær og så tale; la oss sammen tre fram for retten.
Hvem vakte fra øst ham som rettferdigheten kaller til sin fot? Han gir folkeslag foran ham og lar ham herske over konger. Han gjør dem til støv med hans sverd, til fykende strå med hans bue.
Han forfølger dem, drar uskadd fram på en sti hans føtter ikke har trådt.
Hvem har utrettet og gjort dette, han som kaller slektene fram fra begynnelsen? Jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg Han.
Øyene ser det og frykter, jordens ender skjelver; de nærmer seg og kommer.
Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: «Vær sterk!»
Håndverkeren styrker gullsmeden, den som glatter med hammeren, ham som slår på ambolten. Han sier om loddingen: «Den er god», og han fester den med spiker så den ikke skal vakle.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, du ætling av Abraham, min venn,
du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra dens ytterste utkanter, og sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.»
Frykt ikke, for jeg er med deg, se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg, ja, jeg hjelper deg, ja, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
Se, til skamme og vanære skal de bli, alle som brenner av vrede mot deg; de skal bli som intet, og de menn som tretter med deg, skal gå til grunne.
Du skal søke dem, men ikke finne dem, de menn som strider mot deg; de skal bli som intet og som ingenting, de menn som fører krig mot deg.
For jeg er Herren din Gud, som holder din høyre hånd fast, som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg.
Frykt ikke, Jakob, du makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
Se, jeg gjør deg til en skarp, ny treskeslede med mange tenner; du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre som agner.
Du skal kaste dem, og vinden skal føre dem bort, og stormen skal spre dem. Men du skal fryde deg i Herren, i Israels Hellige skal du rose deg.
De elendige og fattige søker vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørket ut av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Jeg vil åpne elver på nakne høyder og kilder midt i dalene; jeg vil gjøre ørkenen til en vannrik sjø og det tørre land til vannkilder.
Jeg vil gi i ørkenen sedertre, akasie, myrt og oljetre; jeg vil sette i ødemarken sypress, lønn og buksbom sammen.
For at de sammen skal se og kjenne, legge seg det på hjerte og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige har skapt det.
Legg fram saken deres, sier Herren; før fram bevisgrunnene deres, sier Jakobs konge.
La dem tre fram og kunngjøre for oss hva som skal skje. Fortell oss om de tidligere ting, hva de var, så vi kan legge oss det på hjerte og kjenne deres utfall; eller la oss få høre om de kommende ting.
Kunngjør hva som skal skje heretter, så vi kan vite at dere er guder! Ja, gjør noe godt eller ondt, så vi kan forferdes og se det sammen!
Se, dere er av intet, og deres gjerning er av ingenting; en styggedom er den som velger dere.
Jeg vakte opp en fra nord, og han kom; fra solens oppgang påkaller han mitt navn. Han skal trampe på stattholdere som på leire, slik en pottemaker tråkker i dynd.
Hvem har kunngjort det fra begynnelsen, så vi kunne vite det, og fra fordums tid, så vi kunne si: «Han har rett»? Sannelig, det er ingen som kunngjør, sannelig, ingen som forkynner, sannelig, ingen som hører deres ord.
Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de! Og til Jerusalem gir jeg en gledesbudbærer.
Jeg ser meg om, men det er ingen; og blant disse er det ingen rådgiver; jeg spør dem, men de gir intet svar.
Se, de er alle intet, deres gjerninger er ingenting; deres støpte bilder er vind og tomhet.