Ordet som Jesaja, sønn av Amots, skuet om Juda og Jerusalem.
Og det skal skje i de siste dager at fjellet der Herrens hus står, skal stå grunnfestet på toppen av fjellene og være opphøyet over høydene, og alle folkeslag skal strømme til det.
Og mange folkeslag skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan vandre på hans stier.» For fra Sion skal lov gå ut, og Herrens ord fra Jerusalem.
Og han skal dømme mellom folkeslagene og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene sine om til plogskjær og spydene sine til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, og de skal ikke lenger lære å føre krig.
Jakobs hus, kom, la oss vandre i Herrens lys!
For du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av Østens skikker; de driver med tegntyding som filisterne, og med fremmedes barn slår de håndslag.
Deres land ble fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på dets skatter; deres land ble fullt av hester, og det er ingen ende på dets vogner.
Deres land er fullt av avguder; de bøyer seg for sine henders verk, for det deres fingre har laget.
Mennesket blir bøyd, og mannen ydmykes – tilgi dem ikke!
Gå inn i klippen og skjul deg i støvet for Herrens redsel og for hans høyhets herlighet!
Menneskets stolte øyne skal ydmykes, og mennenes hovmod skal bøyes; Herren alene skal være opphøyd på den dagen.
For hærskarenes Herre har en dag mot alt stolt og høyt, og mot alt opphøyd, og det skal bli ydmyket,
og over alle Libanons sedertrær, de høye og opphøyde, og over alle Basans eiker,
og over alle høye fjell og over alle opphøyde høyder
og over hvert høyt tårn og over hver befestet mur
og over alle Tarsis-skip og over alt som er fagert å skue.
Menneskets hovmod skal bøyes, og mennenes stolthet skal ydmykes, og Herren alene skal være opphøyd på den dagen.
Og avgudene skal helt forsvinne.
Og de skal gå inn i klippehuler og i jordhuler for redselen for Herren og for hans majestetiske prakt, når han reiser seg for å ryste jorden.
På den dagen skal menneskene kaste sine avguder av sølv og sine avguder av gull, som de har laget seg for å tilbe, bort til muldvarpene og flaggermusene,
for å gå inn i klippesprekkene og fjellkløftene, for redselen for Herren og for hans høyhets herlighet, når han reiser seg for å ryste jorden.
Hold opp med å sette lit til mennesket, som bare har pust i nesen. For hva er han vel å regne for?