Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen over livvakten, hadde løslatt ham fra Rama. Han hadde hentet ham mens han var bundet med lenker midt blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført i eksil til Babel.
Høvdingen over livvakten hentet Jeremia og sa til ham: «Herren din Gud har forkynt denne ulykken over dette stedet.
Og Herren lot det komme og gjorde som han hadde talt; for dere syndet mot Herren og hørte ikke på hans røst, og så har dette hendt dere.
Og nå, se, i dag har jeg løst deg fra lenkene om dine hender. Hvis det er godt i dine øyne å komme med meg til Babel, så kom, og jeg vil la mitt øye våke over deg. Men hvis det er ondt i dine øyne å komme med meg til Babel, så la det være. Se, hele landet ligger foran deg; gå dit det er godt og rett i dine øyne å gå.»
Men da han ennå ikke hadde vendt seg for å gå, sa han: «Vend da tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babels konge har satt over byene i Juda, og bo hos ham midt iblant folket, eller gå hvor som helst det er rett i dine øyne å gå.» Og høvdingen over livvakten ga ham en matrasjon og en gave og lot ham fare.
Så kom Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa, og han bosatte seg hos ham midt blant folket som var igjen i landet.
Da hørte alle hærførerne som var ute på marken, de og deres menn, at kongen av Babel hadde satt Gedalja, Ahikams sønn, over landet, og at han hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og de fattigste i landet som ikke var blitt ført bort til Babel.
Så kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, Netanjas sønn, Johanan og Jonatan, Kareahs sønner, Seraja, Tanhumets sønn, sønnene til netofatitten Efai, og Jesanja, maakatittens sønn, de og mennene deres.
Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, svor en ed til dem og mennene deres og sa: «Frykt ikke for å tjene kaldeerne! Bo i landet og tjen Babels konge, så skal det gå dere vel.
Se, jeg blir boende i Mispa for å stå framfor kaldeerne som kommer til oss. Men dere, samle vin, sommerfrukt og olje, legg det i karene deres og bo i byene deres som dere har tatt.»
Også alle judeerne som var i Moab og blant Ammons barn og i Edom, og de som var i alle de andre landene, hørte at kongen av Babel hadde gitt Juda en rest, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem.
Da vendte alle judeerne tilbake fra alle de stedene de var blitt drevet bort til, og de kom til Juda land, til Gedalja i Mispa. Og de samlet inn vin og sommerfrukt i svært store mengder.
Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var ute på marken, kom til Gedalja i Mispa.
Og de sa til ham: «Vet du virkelig at Baalis, kongen over Ammons barn, har sendt Ismael, Netanjas sønn, for å slå deg i hjel?» Men Gedalja, Ahikams sønn, trodde dem ikke.
Og Johanan, Kareahs sønn, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg gå og slå Ismael, Netanjas sønn, i hjel; ingen skal få vite det. Hvorfor skal han ta ditt liv, så hele Juda som har samlet seg om deg, blir spredt og resten av Juda går til grunne?»
Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: «Gjør ikke dette, for det er løgn det du sier om Ismael.»