På den tid, lyder det fra Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
Så sier Herren: Folket som overlevde sverdet, fant nåde i ørkenen; jeg går for å gi Israel ro.
Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg dratt deg med miskunn.
Igjen vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd, du jomfru Israel! Igjen skal du pryde deg med dine håndtrommer og gå ut i dansen med de glade.
Ennå en gang skal du plante vingårder på Samarias fjell; de som planter, skal ta dem i bruk.
For det kommer en dag da vaktmenn skal rope på Efraims fjell: «Stå opp, og la oss dra opp til Sion, til Herren vår Gud!»
For så sier Herren: Juble med glede for Jakob, rop med fryd over det fremste blant folkene! Kunngjør, lovsyng og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest!
Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er blinde og halte, gravide og fødende sammen; som en stor skare skal de vende tilbake hit.
Med gråt skal de komme, og med bønner om nåde vil jeg lede dem. Jeg vil føre dem til vannrike bekker, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
Hør Herrens ord, dere folkeslag, og forkynn det på øyene langt borte, og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det som en hyrde sin hjord.
For Herren har fridd ut Jakob og gjenløst ham fra hånden til en som var sterkere enn ham.
De skal komme og juble på Sions høyde, og de skal strømme til Herrens godhet – til korn, most og olje, og til lam og kalver. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal aldri mer vansmekte.
Da skal jomfruen glede seg i dans, og unge menn og gamle sammen. Jeg vil vende deres sorg til fryd, trøste dem og glede dem etter deres sorg.
Og jeg vil vederkvege prestenes sjel med det fete, og mitt folk skal mettes med min godhet, sier Herren.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, veklage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn; hun nekter å la seg trøste over sine barn, for de er ikke mer.
Så sier Herren: Hold din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for det er lønn for ditt arbeid, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.
Og det er håp for din fremtid, sier Herren, og barna skal vende tilbake til sitt land.
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du tuktet meg, og jeg ble tuktet som en utemmet kalv. Vend meg om, så jeg vender om, for du er Herren min Gud.
For etter at jeg vendte om, angret jeg, og etter at jeg fikk innsikt, slo jeg meg på låret. Jeg skammer meg, ja, jeg er beskjemmet, for jeg bærer min ungdoms vanære.
Er Efraim en dyrebar sønn for meg, eller et yndlingsbarn? For hver gang jeg taler mot ham, må jeg stadig minnes ham. Derfor bruser mitt indre for ham; jeg vil sannelig forbarme meg over ham, sier Herren.
Reis deg merkesteiner, sett deg veivisere, rett ditt hjerte mot den banede vei, den veien du gikk! Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til disse byene dine!
Hvor lenge vil du flakke omkring, du frafalne datter? For Herren skaper noe nytt i landet: En kvinne skal omslutte en mann.
Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Ennå en gang skal de si dette ordet i Judas land og i dets byer, når jeg vender deres skjebne: «Herren velsigne deg, du rettferdighets bolig, du hellige fjell!»
Og Juda og alle byene hans skal bo der sammen, bønder og de som drar omkring med flokken.
For jeg vil leske den trette sjel, og hver vansmektende sjel vil jeg mette.
Ved dette våknet jeg og så meg om, og søvnen min var søt for meg.
Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil tilså Israels hus og Judas hus med sæd av mennesker og sæd av dyr.
Og slik jeg har våket over dem for å rykke opp og rive ned, bryte ned og ødelegge og skade, slik vil jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.
I de dager skal de ikke lenger si: «Fedrene spiste sure druer, og barnas tenner ble såre.»
Men enhver skal dø for sin egen misgjerning; hvert menneske som spiser sure druer, skal selv få såre tenner.
Se, dager kommer, lyder det fra Herren, da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.
Ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land, den pakten de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren.
For dette er pakten som jeg vil slutte med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge min lov i deres indre og skrive den på deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
Og de skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største, sier Herren. For jeg vil tilgi deres misgjerning, og deres synd vil jeg ikke lenger minnes.
Så sier Herren, han som gir solen til lys om dagen, som fastsetter ordningene for månen og stjernene til lys om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser – hærskarenes Herre er hans navn.
Dersom disse ordningene viker fra mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.
Så sier Herren: Dersom himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil også jeg forkaste hele Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren.
Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren, fra Hananeltårnet til Hjørneporten.
Og målesnoren skal gå videre rett fram over Gareb-haugen og så vende seg mot Goa.
Og hele dalen med likene og asken, og alle markene helt til Kedron-bekken, til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellig for Herren. Det skal aldri mer rykkes opp eller brytes ned, for evig.