Så sier Herren: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ordet:
Og si: Hør Herrens ord, du Judas konge som sitter på Davids trone – du og dine tjenere og ditt folk, dere som går inn gjennom disse portene!
Så sier Herren: Gjør rett og rettferdighet, og fri den utplyndrede fra undertrykkerens hånd. Gjør ikke urett eller vold mot den fremmede, den farløse og enken, og utøs ikke uskyldig blod på dette stedet.
For dersom dere virkelig gjør etter dette ordet, skal konger som sitter på Davids trone, dra inn gjennom portene til dette huset, kjørende i vogner og på hester – han selv, hans tjenere og hans folk.
Men dersom dere ikke hører på disse ordene, da sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli en ruin.
For så sier Herren om Judas konges hus: Et Gilead er du for meg, Libanons topp. Sannelig skal jeg gjøre deg til en ørken, til byer der ingen bor.
Og jeg vil innvie ødeleggere mot deg, hver mann med sine våpen, og de skal hugge ned dine utvalgte sedrer og kaste dem på ilden.
Og mange folkeslag skal dra forbi denne byen og si til hverandre: «Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?»
Og de skal svare: «Fordi de forlot pakten med Herren sin Gud og tilba andre guder og tjente dem.»
Gråt ikke over den døde, og klag ikke over ham! Gråt sårt over ham som drar bort, for han skal aldri mer vende tilbake og se sitt fødeland.
For så sier Herren om Sjallum, Josjias sønn, Judas konge, som ble konge i sin far Josjias sted, og som dro ut fra dette stedet: Han skal ikke vende tilbake hit mer.
For på det stedet dit de førte ham i landflyktighet, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
Ve den som bygger sitt hus uten rettferdighet og sine loftssaler uten rett, som lar sin neste arbeide for intet og ikke gir ham hans lønn.
Han som sier: «Jeg vil bygge meg et hus med store mål og luftige saler», som hugger ut vinduer til det, panelerer det med sedertre og maler det med rødfarge.
Er du konge fordi du kappes i sedertre? Din far, spiste og drakk han ikke og gjorde rett og rettferdighet? Da gikk det ham vel.
Han dømte i den fattiges og trengendes sak; da gikk det vel. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Men dine øyne og ditt hjerte er ikke rettet mot annet enn din vinning, mot å utøse uskyldig blod, og mot å utøve undertrykkelse og vold.
Derfor sier Herren så om Jojakim, Josjias sønn, Judas konge: De skal ikke holde klage over ham: «Ve, min bror!» og «Ve, søster!» De skal ikke holde klage over ham: «Ve, herre!» og «Ve, hans herlighet!»
Med et esels begravelse skal han begraves; han skal slepes og slenges bort, langt utenfor Jerusalems porter.
Stig opp på Libanon og skrik, løft din røst i Basan og skrik fra Abarim! For alle dine elskere er knust.
Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: «Jeg vil ikke høre.» Dette har vært din vei fra din ungdom av, for du har ikke hørt på min røst.
Alle dine hyrder skal vinden gjete, og dine elskere skal gå i fangenskap. For da skal du bli til skamme og vanæret for all din ondskaps skyld.
Du som bor på Libanon, du som har ditt rede blant sedertrærne, hvor du skal stønne når veer kommer over deg, rier som hos en fødende kvinne!
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Konja, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg derfra.
Og jeg vil gi deg i hånden på dem som står deg etter livet, og i hånden på dem som du frykter, i hånden på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hånden på kaldeerne.
Og jeg vil slynge deg og din mor som fødte deg, bort til et annet land der dere ikke ble født, og der skal dere dø.
Men til det landet som de i sin sjel lengter etter å vende tilbake til, dit skal de ikke vende tilbake.
Er denne mannen Konja en foraktet, knust krukke, eller et kar som ingen har glede av? Hvorfor er de slynget ut, han og hans ætt, og kastet bort til et land de ikke kjente?
Land, land, land! Hør Herrens ord!
Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann som ikke skal ha fremgang i sine levedager. For ingen av hans etterkommere skal lykkes med å sitte på Davids trone og herske over Juda igjen.