Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
Gå av sted og rop ut for Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg minnes din ungdoms miskunn, din kjærlighet som brud, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke er tilsådd.
Hellig var Israel for Herren, førstegrøden av hans avling. Alle som fortærte ham, måtte bøte; ulykke kom over dem, sier Herren.
Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slekter av Israels hus!
Så sier Herren: Hva urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk langt bort fra meg og fulgte tomheten og ble selv tomme?
Og de sa ikke: «Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypts land, som ledet oss i ørkenen, i et land med stepper og kløfter, i et land med tørke og dødsskygge, i et land der ingen mann har ferdes og der intet menneske har bodd?»
Og jeg førte dere inn i et fruktbart land, så dere kunne spise dets frukt og dets goder. Men da dere kom inn, gjorde dere mitt land urent, og min arv gjorde dere til en vederstyggelighet.
Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som håndterte loven, kjente meg ikke. Hyrdene gjorde opprør mot meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke kan hjelpe.
Derfor vil jeg fremdeles gå i rette med dere, sier Herren, og med deres barnebarn vil jeg gå i rette.
For dra over til Kittims øyer og se, send bud til Kedar og gi nøye akt, og se om noe slikt har skjedd!
Har et folk byttet ut sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet ut sin herlighet med det som ikke gagner.
Forferdes, dere himler, over dette; gys og bli svært øde, sier Herren.
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, for å hugge seg sisterner, sprukne sisterner som ikke kan holde vann.
Er Israel en slave? Eller er han en hjemmefødt slave? Hvorfor er han da blitt et bytte?
Unge løver brøler mot ham, de lar sin røst lyde. De gjør hans land til en ødemark; hans byer er brent, så ingen bor der.
Også sønnene fra Nof og Tahpanhes har avgnagd din isse.
Har du ikke selv voldt deg dette ved at du forlot Herren din Gud da han ledet deg på veien?
Og nå, hva har du med veien til Egypt å gjøre, for å drikke Sjihors vann? Og hva har du med veien til Assur å gjøre, for å drikke Elvens vann?
Din ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Kjenn og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at du ikke har frykt for meg, sier Herren, hærskarenes Gud.
For fra gammel tid brøt jeg ditt åk og rev dine bånd i stykker, og du sa: «Jeg vil ikke tjene.» For på hver høy haug og under hvert grønt tre la du deg ned og drev hor.
Jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt og holdent av ekte sæd. Hvordan har du da forvandlet deg for meg til villskudd av en fremmed vinstokk?
For om du enn vasker deg med lut og bruker rikelig med såpe, står din misgjerning som en flekk for mitt åsyn, sier Herren Gud.
Hvordan kan du si: «Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått etter Baalene»? Se på din vei i dalen, innse hva du har gjort – en rask, ung kamelhoppe som krysser sine veier!
Et villesel, vant til ørkenen, snapper etter vinden i sin sjels attrå; hvem kan holde henne tilbake i hennes brunst? Alle som søker henne, blir ikke trette; i hennes måned finner de henne.
Hold din fot fra å gå barføtt, og din strupe fra tørst! Men du sier: «Det er håpløst! Nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.»
Som en tyv blir til skamme når han blir grepet, slik er Israels hus blitt til skamme – de selv, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter.
De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født meg.» For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin ulykkes tid sier de: «Reis deg og frels oss!»
Hvor er da dine guder som du har laget deg? La dem reise seg, om de kan frelse deg i din ulykkestid! For så mange som dine byer er, så mange er dine guder, Juda.
Hvorfor tretter dere med meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.
Forgjeves slo jeg barna deres, de tok ikke imot tukt. Sverdet deres fortærte profetene deres som en herjende løve.
Dere, denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi streifer fritt, vi vil ikke lenger komme til deg»?
Glemmer vel en jomfru sitt smykke, en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i dager uten tall.
Hvor vel du legger din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også lært de onde dine veier.
Også på dine kjortelfliker finnes blod fra uskyldige, fattige sjeler; jeg fant dem ikke i innbrudd, men på alle disse.
Og du sier: «Jeg er uskyldig; hans vrede har sannelig vendt seg fra meg.» Se, jeg går i rette med deg fordi du sier: «Jeg har ikke syndet.»
Hvorfor farer du så mye omkring for å skifte din vei? Også av Egypt skal du bli til skamme, slik du ble til skamme av Assur.
Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet, for Herren har forkastet dem du stoler på, og du skal ikke lykkes med dem.