Ordet som kom til Jeremia fra Herren, og det lød:
Hør ordene i denne pakten, og tal dem til Judas menn og til Jerusalems innbyggere!
Og du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet være den mann som ikke hører på ordene i denne pakten,
som jeg påla deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, da jeg sa: Hør på min røst og gjør dem i samsvar med alt det jeg befaler dere; så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
For å oppfylle den eden jeg svor deres fedre, å gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er på denne dag. Da svarte jeg og sa: «Amen, Herre!»
Og Herren sa til meg: Rop ut alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem!
For jeg advarte deres fedre innstendig den dagen jeg førte dem opp fra Egypts land, og helt til denne dag har jeg advart dem tidlig og sent og sagt: Hør på min røst!
Men de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre; hver og en vandret i sitt onde hjertes stivsinn. Så lot jeg alle ordene i denne pakten komme over dem, de som jeg hadde befalt dem å gjøre, men som de ikke gjorde.
Og Herren sa til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant Judas menn og blant Jerusalems innbyggere.
De har vendt tilbake til sine første fedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord, og de har gått etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, den jeg sluttet med deres fedre.
Derfor sier Herren så: Se, jeg fører over dem en ulykke som de ikke kan komme seg ut av. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre på dem.
Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for, men de skal slett ikke frelse dem i deres ulykkes tid.
For så mange som dine byer er, så mange er dine guder, Juda; og så mange som Jerusalems gater er, har dere reist altere for Skammen, altere til å brenne røkelse for Baal.
Og du, be ikke for dette folket, og løft ikke opp klagerop og bønn for dem; for jeg hører ikke når de roper til meg på grunn av sin ulykke.
Hva har min elskede i mitt hus å gjøre, hun som har utført sine mange onde planer? Kan hellig kjøtt ta din ondskap bort fra deg? For når du gjør det onde, da jubler du.
Et grønt oliventre, vakkert i frukt og skikkelse, kalte Herren ditt navn. Ved lyden av et veldig bulder tente han ild på det, og dets grener ble knust.
Og hærskarenes Herre, han som plantet deg, har talt ulykke over deg på grunn av det onde som Israels hus og Judas hus har gjort for å vekke min harme ved å brenne røkelse for Baal.
Herren lot meg få vite det, og jeg fikk vite det; da viste du meg deres gjerninger.
Men jeg var som et spakt lam som føres bort til slakting. Jeg visste ikke at de smidde planer mot meg: «La oss ødelegge treet med dets frukt og utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.»
Men hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt min sak åpen.
Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som søker ditt liv og sier: «Du skal ikke profetere i Herrens navn, for at du ikke skal dø for vår hånd.»
Derfor sier hærskarenes Herre: Se, jeg vil hjemsøke dem. De unge mennene skal dø ved sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult.
Og ingen rest skal bli igjen av dem, for jeg fører ulykke over mennene i Anatot i deres hjemsøkelsesår.