Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer i adspredelsen.
Regn det som ren glede, mine brødre, når dere faller i ulike prøvelser.
Dere vet at prøvingen av deres tro frembringer utholdenhet.
Men la utholdenheten ha sin fullkomne gjerning, så dere kan være fullkomne og hele og ikke mangle noe.
Men om noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, som gir alle raust og uten å bebreide, og den skal gis ham.
Men han skal be i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.
For ikke må det mennesket mene at det skal få noe av Herren.
En tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
Men den ringe broren skal rose seg av sin opphøyelse,
og den rike av sin ringhet; for som gressets blomst skal han forgå.
For solen går opp med sin brennende hete og tørker ut gresset, og dets blomst faller av, og dens fagre utseende går tapt. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
Salig er den mann som holder ut i prøvelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
Ingen som blir fristet, må si: «Jeg blir fristet av Gud.» For Gud kan ikke fristes av det onde, og selv frister han ingen.
Men enhver fristes av sitt eget begjær, idet han dras og lokkes.
Deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er fullbyrdet, føder den død.
Far ikke vill, mine elskede brødre!
Enhver god gave og enhver fullkommen gave er ovenfra og kommer ned fra lysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skygge av omskiftelse.
Etter sin vilje fødte han oss ved sannhetens ord, for at vi skulle være en slags førstegrøde av hans skapninger.
Derfor, mine elskede brødre: La hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede.
For en manns vrede utretter ikke Guds rettferdighet.
Legg derfor av all urenhet og all overflod av ondskap, og ta med saktmodighet imot det innplantede ordet, som er mektig til å frelse sjelene deres.
Men vær ordets gjørere, og ikke bare hørere, idet dere bedrar dere selv.
For dersom noen er en ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som betrakter sitt naturlige ansikt i et speil.
For han betraktet seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved den, og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
Dersom noen blant dere mener at han er en gudsdyrker, og ikke tøyler sin tunge, men bedrar sitt eget hjerte, da er hans gudsdyrkelse forgjeves.
En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Far er dette: å se til foreldreløse og enker i deres trengsel, og å holde seg selv uplettet av verden.