Israel er et frodig vintre som bærer sin frukt. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han; jo bedre landet hans ble, desto vakrere gjorde de sine steinstøtter.
Deres hjerte er falskt, nå skal de bøte. Han skal bryte ned deres altere og ødelegge deres steinstøtter.
For nå skal de si: «Vi har ingen konge, for vi har ikke fryktet Herren. Og kongen, hva kan han vel gjøre for oss?»
De taler ord, sverger falskt og slutter pakt, og retten spirer som en giftplante på markens furer.
For kalven i Bet-Aven skal Samarias innbyggere engste seg; dens folk skal sørge over den, og dens avgudsprester skal skjelve for dens herlighet, fordi den er ført bort fra dem.
Også den skal føres til Assur som gave til kong Jareb. Skam skal Efraim høste, og Israel skal skamme seg over sitt råd.
Samarias konge utslettes som skum på vannets flate.
Avens offerhauger, Israels synd, skal tilintetgjøres. Torn og tistel skal vokse opp på deres altere. Da skal de si til fjellene: «Skjul oss!» og til haugene: «Fall over oss!»
Fra Gibeas dager har du syndet, Israel. Der har de blitt stående. Skal ikke krigen mot ondskapens barn nå dem i Gibea?
Etter mitt ønske vil jeg tukte dem, og folkeslag skal samles mot dem når de bindes for sine to misgjerninger.
Efraim er en opplært kvige som elsker å treske, og jeg har lagt et åk på hennes fagre hals. Jeg vil spenne Efraim for; Juda skal pløye, Jakob skal harve.
Så for dere i rettferdighet, høst etter miskunn, bryt dere nytt land! For det er tid til å søke Herren, inntil han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
Dere har pløyd ugudelighet, høstet urett og spist løgnens frukt. For du har satt din lit til din vei, til dine mange krigere.
Det skal reise seg et krigsbulder blant ditt folk, og alle dine festninger skal legges øde, slik Sjalman ødela Bet-Arbel på stridens dag, da mor ble knust sammen med sine barn.
Slik skal Betel gjøre mot dere for deres store ondskaps skyld. Ved morgengry skal Israels konge sannelig tilintetgjøres.