Så dro David derfra og flyktet til Adullam-hulen. Da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre det, dro de ned til ham dit.
Og alle som var i nød, alle som var tynget av gjeld, og alle som var bitre i sinnet, samlet seg om ham, og han ble deres høvding. Det var omkring fire hundre mann med ham.
Derfra dro David til Mispe i Moab, og han sa til Moabs konge: «La min far og min mor få komme og være hos dere til jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.»
Han førte dem fram for Moabs konge, og de bodde hos ham hele den tiden David var i fjellborgen.
Men profeten Gad sa til David: «Du skal ikke bli værende i fjellborgen. Bryt opp og dra til Juda land!» Da dro David derfra og kom til Haret-skogen.
Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea under tamarisktreet på høyden med sitt spyd i hånden, og alle hans tjenere sto omkring ham.
Da sa Saul til sine tjenere som sto omkring ham: «Hør nå, benjaminitter! Vil Isais sønn også gi dere alle sammen åkrer og vingårder, og sette dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?»
For dere har alle sammensvoret dere mot meg, og ingen åpenbarte det for meg da min sønn sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere har medfølelse med meg og åpenbarer for meg at min sønn har reist opp min tjener mot meg for å ligge i bakhold, slik det er i dag.
Da svarte edomitten Doeg, som var satt over Sauls tjenere, og sa: «Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, Ahitubs sønn.»
Han rådspurte Herren for ham, reisekost ga han ham, og sverdet til filisteren Goliat ga han ham.
Da sendte kongen bud for å kalle til seg presten Ahimelek, Ahitubs sønn, og hele hans fars hus, prestene i Nob; og de kom alle til kongen.
Da sa Saul: «Hør nå, Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, min herre.»
Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensvoret dere mot meg, du og Isais sønn? Du ga ham brød og sverd og adspurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik det er i dag.»
Da svarte Ahimelek kongen og sa: «Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David, han som er kongens svigersønn, har adgang til ditt råd og er høyt æret i ditt hus?»
Var det først i dag jeg begynte å spørre Gud for ham? Det være langt fra meg! Kongen må ikke legge sin tjener eller hele min fars hus noe til last, for din tjener visste ikke noe om alt dette, verken smått eller stort.
Men kongen sa: «Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
Da sa kongen til drabantene som sto omkring ham: «Vend dere og drep Herrens prester! For også deres hånd er med David. De visste at han var på flukt, men de åpenbarte det ikke for mitt øre.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut sin hånd for å overfalle Herrens prester.
Da sa kongen til Doeg: «Snu deg du, og slå ned prestene!» Og Doeg edomitten snudde seg og slo ned prestene, og han drepte den dagen åttifem menn som bar efod av lin.
Og Nob, prestebyen, slo han med sverdets egg; både mann og kvinne, barn og diebarn, okse, esel og sau slo han med sverdets egg.
Men én av sønnene til Ahimelek, sønn av Ahitub, unnslapp; hans navn var Abjatar, og han flyktet til David.
Og Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
Da sa David til Abjatar: «Jeg visste den dagen at edomitten Doeg var der, og at han sannelig ville fortelle det til Saul. Jeg bærer skylden for hvert liv i din fars hus.»
Bli hos meg, frykt ikke! For den som søker mitt liv, søker ditt liv; for hos meg er du i varetekt.