David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd overfor din far, siden han søker mitt liv?»
Da sa han til ham: «Langt derifra! Du skal ikke dø. Se, min far gjør verken noe stort eller noe smått uten at han åpenbarer det for mitt øre. Hvorfor skulle min far skjule denne saken for meg? Det er ikke slik!»
Men David svor på ny og sa: «Din far vet meget vel at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: 'Dette må ikke Jonatan få vite, for at han ikke skal bli bedrøvet.' Men så sant Herren lever, og så sant din sjel lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden!»
Da sa Jonatan til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.»
David sa til Jonatan: «Se, i morgen er det nymåne. Da skulle jeg sitte til bords med kongen for å spise. Men la meg gå, så vil jeg skjule meg ute på marken til den tredje aften.»
Hvis din far savner meg, skal du si: David ba meg inntrengende om lov til å løpe til Betlehem, sin by, for hele slekten har sitt årlige slaktoffer der.
Hvis han sier: «Det er godt», da er det fred for din tjener. Men hvis han blir brennende harm, skal du vite at han har bestemt seg for å gjøre ondt.
Vis da miskunn mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men om det finnes misgjerning hos meg, så drep meg du! Hvorfor skulle du da føre meg til din far?
Da sa Jonatan: «Det være langt fra deg! For hvis jeg virkelig får vite at min far har bestemt at det onde skal ramme deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?»
Da sa David til Jonatan: «Hvem skal fortelle meg det, eller hva om din far svarer deg hardt?»
Og Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken!» Og de gikk begge ut på marken.
Og Jonatan sa til David: «Ved Herren, Israels Gud: Når jeg har utforsket min far i morgen eller i overmorgen på denne tiden, og se, alt er vel for David, og jeg da ikke sender bud til deg og åpenbarer det for ditt øre –
Måtte Herren gjøre slik mot Jonatan og enda mer: Hvis min far vil føre det onde over deg, skal jeg åpenbare det for deg og sende deg av sted, så du kan gå i fred. Og måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.
Og vil du ikke, om jeg ennå lever, vise meg Herrens miskunn, så jeg ikke dør?
Og du må aldri ta din miskunn bort fra mitt hus, til evig tid, ikke engang når Herren utrydder hver eneste av Davids fiender fra jordens overflate.»
Så sluttet Jonatan en pakt med Davids hus, og måtte Herren kreve det av Davids fienders hånd.
Og Jonatan lot på ny David sverge ved sin kjærlighet til ham, for han elsket ham som sin egen sjel.
Da sa Jonatan til ham: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for plassen din vil stå tom.»
I overmorgen skal du skynde deg ned til det stedet der du skjulte deg den dagen da dette hendte, og sette deg ved Ezel-steinen.
Og jeg skal skyte tre piler til siden av den, som om jeg skjøt til måls.
Og se, jeg sender gutten: Gå og finn pilene! Hvis jeg da sier til gutten: Se, pilene ligger på denne siden av deg, ta dem – så kom, for da er det fred for deg og det er ingen fare, så sant Herren lever.
Men hvis jeg sier slik til gutten: «Se, pilene ligger bortenfor deg», så gå, for Herren har sendt deg av sted.
Og det ordet vi har talt, jeg og du – se, Herren er mellom meg og deg til evig tid.
Så skjulte David seg ute på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Kongen satt på sin vante plass, på plassen ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har hendt ham noe; han er ikke ren, nei, han er ikke ren.»
Men dagen etter nymånen, den andre dagen, sto Davids plass tom. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet verken i går eller i dag?»
Jonatan svarte Saul: «David ba meg inntrengende om å få dra til Betlehem.»
Han sa: «La meg få dra, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har selv pålagt meg å komme. Om jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg da få slippe unna og se mine brødre.» Derfor er han ikke kommet til kongens bord.
Da flammet Sauls vrede opp mot Jonatan, og han sa til ham: «Du sønn av en vrang og gjenstridig kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn, til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?»
For så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme stå fast. Send nå bud og hent ham til meg, for han er dødsens.
Jonatan svarte Saul, sin far, og sa til ham: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
Da slynget Saul spydet mot ham for å ramme ham. Da skjønte Jonatan at faren hans var fast bestemt på å drepe David.
Og Jonatan reiste seg fra bordet i brennende vrede, og han spiste ikke mat den andre nymånedagen; for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi faren hans hadde krenket ham.
Morgenen etter gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.
Og han sa til gutten sin: «Løp og finn pilene som jeg skyter!» Gutten løp, og han skjøt pilen forbi ham.
Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: «Ligger ikke pilen bortenfor deg?»
Da ropte Jonatan etter gutten: «Skynd deg, vær snar! Ikke bli stående!» Så samlet Jonatans gutt opp pilene og kom til sin herre.
Men gutten visste ingenting; bare Jonatan og David visste om saken.
Da ga Jonatan våpnene sine til gutten han hadde med seg, og sa til ham: «Gå, bring dem til byen!»
Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden. Han falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt med hverandre, helt til David gråt enda mer.
Og Jonatan sa til David: «Gå i fred! Det vi to har sverget i Herrens navn, da vi sa: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»