Så hendte det da to fulle år var gått, at Farao drømte, og se, han sto ved Nilen.
Og se, opp fra elven steg det sju kyr, vakre å se til og fete, og de beitet i elvegresset.
Og se, etter dem steg sju andre kyr opp fra Nilen, stygge å se på og magre, og de stilte seg ved siden av kyrne på Nilens bredd.
Og de stygge og magre kyrne åt opp de sju vakre og fete kyrne. Da våknet Farao.
Så sovnet han igjen og drømte for andre gang, og se, sju aks, fyldige og gode, vokste opp på ett strå.
Og se, etter dem vokste det fram sju aks, tynne og svidd av østavinden.
Og de tynne aksene slukte de sju frodige og fulle aksene. Da våknet Farao, og se, det var en drøm.
Da det ble morgen, var hans ånd urolig. Han sendte bud og kalte til seg alle Egypts tegnsutleggere og alle dets vismenn. Farao fortalte dem drømmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for Farao.
Da talte overmunnskjenken til Farao og sa: «I dag minnes jeg mine synder.»
Farao ble vred på tjenerne sine og satte meg i forvaring i huset til høvdingen over livvakten, både meg og overbakeren.
Da drømte vi en drøm i én og samme natt, jeg og han; vi drømte hver etter tydningen av sin drøm.
Og der sammen med oss var det en hebraisk gutt, en tjener hos høvdingen over livvakten. Vi fortalte ham drømmene våre, og han tydet dem for oss; han tydet for hver enkelt etter drømmen hans.
Og slik han tydet for oss, slik gikk det: Jeg ble gjeninnsatt i mitt embete, og han ble hengt.
Da sendte Farao bud og tilkalte Josef, og de førte ham i all hast ut av fangehullet. Han barberte seg og skiftet klær, og gikk inn til Farao.
Da sa Farao til Josef: «Jeg har drømt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt det sies om deg at når du hører en drøm, kan du tyde den.»
Josef svarte Farao og sa: «Det står ikke til meg. Gud vil gi Farao et gunstig svar.»
Da sa Farao til Josef: «Se, i drømmen min sto jeg på elvebredden.»
Og se, fra elven steg det opp sju kyr, fete på hold og vakre av skikkelse, og de beitet i elvegresset.
Og se, sju andre kyr steg opp etter dem, skrinne og svært stygge av utseende og magre i kroppen; jeg har aldri sett maken til dem i stygghet i hele Egypts land.
Og de magre og stygge kyrne åt opp de sju første, fete kyrne.
Og da de var kommet inn i dem, kunne det ikke merkes at de var kommet inn i dem; utseendet deres var like stygt som i begynnelsen. Da våknet jeg.
Og jeg så i drømmen min, og se: Sju aks, fulle og gode, vokste opp på ett strå.
Og se, sju aks, skrumpne, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem.
Og de tynne aksene slukte de sju gode aksene. Og jeg fortalte det til tegnsutleggerne, men ingen kunne forklare det for meg.
Da sa Josef til Farao: «Faraos drøm er én. Det Gud vil gjøre, har han kunngjort for Farao.»
De sju gode kyrne er sju år, og de sju gode aksene er sju år; det er én og samme drøm.
Og de sju magre og stygge kyrne som steg opp etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene, svidd av østavinden, skal være sju hungersår.
Dette er det jeg sa til Farao: Det Gud vil gjøre, har han vist Farao.
Se, det kommer sju år med stor overflod i hele Egypts land.
Men etter dem skal det komme sju hungersår, og all overfloden skal bli glemt i Egypts land, og hungersnøden skal fortære landet.
Og overfloden skal ikke merkes i landet på grunn av den hungersnøden som kommer etterpå, for den blir svært hard.
Og at drømmen ble gjentatt to ganger for Farao, betyr at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud skynder seg å gjøre det.
Nå bør Farao se seg ut en forstandig og vis mann og sette ham over Egypts land.
La Farao gjøre dette: Han skal sette inn tilsynsmenn over landet og ta en femtedel av avlingen i Egypts land i de sju overflodsårene.
Og de skal samle all maten fra disse gode årene som kommer, og dynge opp korn under Faraos hånd til mat i byene, og ta vare på det.
Og maten skal være til forråd for landet i de sju hungersårene som skal være i Egypts land, så landet ikke går til grunne av hungersnøden.
Farao og alle hans tjenere syntes godt om disse ordene.
Og Farao sa til sine tjenere: «Kan vi finne en mann som denne, en som Guds ånd er i?»
Da sa Farao til Josef: «Ettersom Gud har gjort alt dette kjent for deg, finnes det ingen så forstandig og vis som du.»
Du skal styre mitt hus, og hele mitt folk skal rette seg etter ditt ord; bare ved tronen skal jeg være større enn deg.
Og Farao sa til Josef: «Se, jeg setter deg over hele Egypts land.»
Farao tok signetringen av hånden sin og satte den på Josefs hånd. Han kledde ham i klær av fint lin og la et gullkjede om halsen hans.
Og han lot ham kjøre i den vognen som var nest etter hans egen, og de ropte foran ham: «Bøy kne!» Og han satte ham over hele Egypts land.
Og Farao sa til Josef: «Jeg er Farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele Egypts land.»
Farao ga Josef navnet Safenat-Paneah, og han ga ham Asenat, datter av Potifera, presten i On, til kone. Så dro Josef ut over Egypts land.
Josef var tretti år gammel da han trådte fram for Farao, kongen i Egypt. Så gikk Josef ut fra Farao og dro gjennom hele Egypts land.
Og jorden bar rikelig i de sju overflodsårene.
Og han samlet all maten fra de sju årene som var i landet Egypt, og la maten i byene. Maten fra markene rundt hver by la han inn i den.
Så hopet Josef opp korn som havets sand, i overmåte store mengder, helt til han sluttet å telle, for det var ikke tall på det.
Og før hungersnødens år kom, ble det født to sønner for Josef, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham.
Og Josef kalte den førstefødte Manasse: «For Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.»
Og den andre kalte han Efraim: «For Gud har gjort meg fruktbar i min elendighets land.»
Så tok de sju overflodsårene som hadde vært i Egypts land, slutt.
Da begynte de sju hungersårene å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle landene, men i hele Egypts land var det brød.
Hele Egypts land led hunger, og folket ropte til Farao om brød. Da sa Farao til alle egypterne: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.»
Og hungersnøden var over hele jorden. Da åpnet Josef alle kornlagrene og solgte korn til egypterne, og hungersnøden ble hard i Egypts land.
Og fra hele jorden kom de til Egypt for å kjøpe korn hos Josef, for hungersnøden var hard over hele jorden.