Men Jakob bodde i det landet der hans far hadde bodd som fremmed, i Kanaans land.
Dette er historien om Jakobs slekt. Da Josef var sytten år gammel, gjette han småfeet sammen med brødrene sine. Han var en ung gutt sammen med sønnene til Bilha og Silpa, sin fars koner, og Josef brakte et ondt rykte om dem til faren deres.
Men Israel elsket Josef mer enn alle sine sønner, for han var hans alderdoms sønn, og han laget en fotsid kjortel til ham.
Da brødrene hans så at faren deres elsket ham mer enn alle brødrene hans, hatet de ham og kunne ikke tale vennlig til ham.
Josef drømte en drøm og fortalte den til brødrene sine, og da hatet de ham enda mer.
Han sa til dem: «Hør nå denne drømmen som jeg har drømt!»
«Se, vi bandt kornbånd midt ute på åkeren, og se, mitt kornbånd reiste seg og ble stående, og se, kornbåndene deres stilte seg rundt omkring og bøyde seg for mitt kornbånd.»
Da sa brødrene hans til ham: «Skal du virkelig være konge over oss, eller skal du herske over oss?» Så hatet de ham enda mer for drømmene hans og for ordene hans.
Og han drømte enda en annen drøm og fortalte den til brødrene sine, og sa: «Se, jeg har drømt enda en drøm, og se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.»
Da han fortalte det til sin far og sine brødre, skjente hans far på ham og sa til ham: «Hva er dette for en drøm du har drømt? Skal virkelig jeg og din mor og dine brødre komme og bøye oss til jorden for deg?»
Og brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren hans gjemte på ordet.
Så gikk brødrene hans for å gjete sin fars småfe i Sikem.
Da sa Israel til Josef: «Gjeter ikke brødrene dine ved Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem.» Og han sa til ham: «Her er jeg.»
Da sa han til ham: «Gå nå og se om det står vel til med brødrene dine og med småfeet, og kom tilbake til meg med svar.» Så sendte han ham av sted fra Hebrondalen, og han kom til Sikem.
En mann fant ham, og se, han flakket omkring på marken. Og mannen spurte ham: «Hva leter du etter?»
Han svarte: «Jeg leter etter brødrene mine. Si meg hvor de gjeter.»
Mannen sa: «De har brutt opp herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan!» Så gikk Josef etter sine brødre og fant dem i Dotan.
De så ham langt borte, og før han kom nær dem, la de planer mot ham for å drepe ham.
De sa til hverandre: «Se, der kommer denne drømmeren!»
«Kom nå, la oss slå ham i hjel og kaste ham i en av brønnene, og si: 'Et vilt dyr har ett ham opp.' Så får vi se hva det blir av drømmene hans.»
Da Ruben hørte dette, reddet han ham ut av hendene deres og sa: «La oss ikke slå ham i hjel!»
Og Ruben sa til dem: «Utøs ikke blod! Kast ham ned i denne brønnen i ørkenen, men legg ikke hånd på ham» – for å redde ham ut av deres hånd og føre ham tilbake til hans far.
Da Josef kom til brødrene sine, kledde de av Josef kjortelen hans, den fotside kjortelen han hadde på seg.
Og de tok ham og kastet ham i brønnen; men brønnen var tom, det var ikke vann i den.
Så satte de seg ned for å spise. Da de løftet blikket, fikk de se en karavane med ismaelitter som kom fra Gilead. Kamelene deres bar tragakant, balsam og ladanum, og de var på vei for å føre dette ned til Egypt.
Da sa Juda til sine brødre: «Hva gagner det at vi dreper vår bror og skjuler blodet hans?»
«Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og la oss ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjød.» Og brødrene hans hørte på ham.
Da noen midjanittiske kjøpmenn kom forbi, dro de Josef opp av brønnen og solgte Josef til ismaelittene for tjue sjekel sølv, og de førte Josef til Egypt.
Da Ruben vendte tilbake til brønnen, og se, Josef var ikke i brønnen, da rev han klærne sine i stykker.
Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: «Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?»
Så tok de Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet.
De sendte den fotside kjortelen og brakte den til sin far og sa: «Denne har vi funnet. Se etter om det er din sønns kjortel eller ikke.»
Han kjente den igjen og sa: «Det er min sønns kjortel! Et vilt dyr har ett ham opp. Josef er sannelig revet i stykker!»
Da rev Jakob klærne sine, bandt sekk om hoftene og sørget over sønnen sin i mange dager.
Og alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste og sa: «I sorg vil jeg fare ned til min sønn i dødsriket.» Og hans far gråt over ham.
Men midjanittene solgte ham i Egypt til Potifar, Faraos hoffmann og høvding over livvakten.