Dina, Leas datter, som hun hadde født Jakob, gikk ut for å se på landets døtre.
Da Sikem, sønn av hevitten Hamor, høvdingen i landet, så henne, tok han henne og lå med henne og krenket henne.
Og hans sjel hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket jenta og talte til jentas hjerte.
Da sa Sikem til Hamor, sin far: «Skaff meg denne jenta til kone!»
Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, datteren hans. Men sønnene hans var ute på marken med buskapen, og Jakob tidde til de kom hjem.
Da gikk Hamor, Sikems far, ut til Jakob for å tale med ham.
Og Jakobs sønner kom fra marken da de fikk høre det. Mennene gremmet seg og ble svært harme, for han hadde gjort en skammelig gjerning i Israel ved å ligge med Jakobs datter. Slikt skal ikke skje.
Da talte Hamor med dem og sa: «Sikem, min sønn – hans sjel lengter etter datteren deres. Gi henne til ham til kone.»
Og inngå svogerskap med oss! Gi oss døtrene deres, og ta døtrene våre til dere.
Dere skal bo hos oss, og landet skal ligge åpent for dere. Bo her, driv handel og skaff dere eiendom i det.
Sikem sa til faren hennes og brødrene hennes: «La meg finne nåde for deres øyne! Det dere sier til meg, vil jeg gi.»
Krev så mye dere vil av meg i brudepris og gave! Jeg skal gi det dere sier til meg; bare gi meg jenta til kone.
Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hamor, hans far, med svik, og de talte slik fordi han hadde gjort Dina, søsteren deres, uren.
De sa til dem: «Dette kan vi ikke gjøre, å gi søsteren vår til en mann som har forhud, for det er en skam for oss.»
Bare på dette vilkåret vil vi gi dere vårt samtykke: at dere blir som oss, og at alt mannkjønn hos dere lar seg omskjære.
Da skal vi gi dere våre døtre, og deres døtre skal vi ta til oss, og vi skal bo hos dere og bli ett folk.
Men dersom dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, så tar vi datteren vår og drar bort.
Og Hamor og Sikem, Hamors sønn, syntes godt om ordene deres.
Og den unge mannen drøyde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den mest ansette av alle i sin fars hus.
Så gikk Hamor og hans sønn Sikem til porten i byen sin, og de talte til mennene i byen sin og sa:
«Disse mennene er fredelige mot oss. La dem bo i landet og drive handel der, og se, landet ligger vidstrakt foran dem. Deres døtre vil vi ta til koner, og våre døtre vil vi gi til dem.»
Men bare på dette vilkår vil mennene gå med på å bo hos oss og bli til ett folk: at alle av hankjønn hos oss blir omskåret, slik de selv er omskåret.
Buskapen deres og eiendelene deres og alle dyrene deres – blir ikke det vårt? La oss bare føye dem, så de blir boende hos oss.
Og de adlød Hamor og sønnen hans, Sikem, alle som gikk ut av porten i byen hans; og alle av mannkjønn ble omskåret, alle som gikk ut av porten i byen hans.
Men på den tredje dagen, mens de hadde smerter, tok to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hvert sitt sverd. De kom uforvarende over byen og drepte alle menn.
Og Hamor og sønnen hans Sikem drepte de med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og dro bort.
Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi de hadde skjendet søsteren deres.
De tok småfeet, storfeet og eslene deres, både det som var i byen og det som var på marken.
Og alt deres gods og alle deres småbarn og deres kvinner tok de til fange og plyndret, og alt som var i husene.
Da sa Jakob til Simeon og Levi: «Dere har ført ulykke over meg ved å gjøre meg forhatt hos landets innbyggere, kanaaneerne og perisittene. Mine menn er få i tall. Samler de seg mot meg, vil de slå meg, og jeg og mitt hus blir utryddet.»
Men de sa: «Skulle han behandle søsteren vår som en skjøge?»