Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt så sløve at han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn!» Han svarte: «Her er jeg.»
Da sa han: «Se, jeg er blitt gammel og vet ikke dagen for min død.
Så ta nå jaktredskapene dine, koggeret ditt og buen din, og gå ut på marken og skyt noe vilt til meg.
Lag velsmakende retter til meg, slik jeg liker det, og bring dem til meg så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»
Men Rebekka hørte på da Isak talte til Esau, sin sønn. Så gikk Esau ut på marken for å jakte vilt og ta det med seg.
Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: «Se, jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:
Hent meg noe vilt og lag noen velsmakende retter til meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens ansikt før jeg dør.
Så hør nå på meg, min sønn, og gjør det jeg befaler deg.
Gå nå til flokken og hent meg derfra to gode kje, så skal jeg lage en velsmakende rett av dem til din far, slik han liker det.
Og du skal bære det inn til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.»
Da sa Jakob til Rebekka, sin mor: «Se, min bror Esau er en lodden mann, og jeg er en glatt mann.
Kanskje min far kjenner på meg, og jeg blir som en bedrager i hans øyne, og fører en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.»
Da sa hans mor til ham: «La din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på min røst, og gå og hent dem til meg.»
Da gikk han og hentet dem og brakte dem til sin mor, og hans mor laget velsmakende retter, slik hans far likte.
Så tok Rebekka de beste klærne til Esau, sin eldste sønn, som hun hadde hos seg i huset, og kledde Jakob, sin yngste sønn, i dem.
Og skinnene av geitekjeene la hun om hendene hans og om den glatte delen av halsen hans.
Så ga hun de velsmakende rettene og brødet hun hadde laget, i hendene på sin sønn Jakob.
Han gikk inn til sin far og sa: «Far!» Han sa: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
Da sa Jakob til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg nå, sett deg og spis av viltet mitt, så din sjel kan velsigne meg!»
Da sa Isak til sin sønn: «Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn?» Han svarte: «Fordi Herren din Gud lot det komme i min vei.»
Da sa Isak til Jakob: «Kom hit, min sønn, og la meg kjenne på deg, om du er min sønn Esau eller ikke.»
Da gikk Jakob bort til Isak, sin far, og han kjente på ham og sa: «Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.»
Og han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var lodne som hendene til Esau, broren hans; og han velsignet ham.
Og han sa: «Er du virkelig min sønn Esau?» Han svarte: «Det er jeg.»
Da sa han: «Sett det fram for meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at min sjel kan velsigne deg.» Så satte han det fram for ham, og han spiste. Og han kom med vin til ham, og han drakk.
Da sa Isak, hans far, til ham: «Kom nå hit og kyss meg, min sønn!»
Da gikk han fram og kysset ham. Han kjente duften av klærne hans, velsignet ham og sa: «Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.»
Må Gud gi deg av himmelens dugg og av jordens fedme, og overflod av korn og most.
Folk skal tjene deg, og folkeslag bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg!
Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob nettopp var gått ut fra Isak, sin far, da kom Esau, hans bror, fra jakten.
Også han laget velsmakende retter og bar dem inn til sin far, og han sa til sin far: «La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg!»
Da sa Isak, hans far, til ham: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
Da skalv Isak med en overmåte stor skjelving og sa: «Hvem var det da som jaktet vilt og kom til meg med det? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være!»
Da Esau hørte sin fars ord, skrek han et overmåte høyt og bittert skrik, og sa til sin far: «Velsign meg også, min far!»
Men han sa: «Din bror kom med svik og tok din velsignelse.»
Da sa han: «Er det fordi han heter Jakob, at han nå har overlistet meg to ganger? Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han tatt min velsignelse.» Så sa han: «Har du ikke spart en velsignelse til meg?»
Isak svarte og sa til Esau: «Se, jeg har satt ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere, og med korn og most har jeg styrket ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?»
Da sa Esau til sin far: «Har du bare én velsignelse, min far? Velsign også meg, min far!» Og Esau løftet sin røst og gråt.
Da svarte Isak, hans far, og sa til ham: Se, fjernt fra jordens fedme skal din bolig være, og fjernt fra himmelens dugg fra oven.
Av ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene. Men når du river deg løs, skal du bryte hans åk av din nakke.
Og Esau bar nag til Jakob på grunn av velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: «Sørgedagene over min far nærmer seg; da skal jeg drepe Jakob, min bror.»
Da Rebekka fikk høre ordene til Esau, sin eldste sønn, sendte hun bud og kalte på Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau vil hevne seg på deg ved å drepe deg.
Og nå, min sønn, hør på meg: Bryt opp og flykt til min bror Laban i Harran.
Og bli hos ham noen dager, til din brors vrede har lagt seg,
til din brors vrede vender seg fra deg, og han glemmer det du har gjort mot ham. Da skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
Rebekka sa til Isak: «Jeg er lei av livet på grunn av Hets døtre. Hvis Jakob tar seg en kone blant Hets døtre, en slik som disse, en av landets døtre, hva skal jeg da med livet?»