Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara som han hadde talt.
Og Sara unnfanget og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
Og Abraham kalte sin sønn som var født ham, den som Sara hadde født ham, Isak.
Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.
Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født ham.
Da sa Sara: «Gud har beredt meg latter; alle som hører det, vil le med meg.»
Og hun sa: «Hvem skulle vel ha sagt til Abraham at Sara ammer barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.»
Og gutten vokste og ble avvent, og Abraham holdt et stort gjestebud den dagen Isak ble avvent.
Og Sara så at sønnen til egypterkvinnen Hagar, som hun hadde født Abraham, spottet.
Og hun sa til Abraham: «Driv ut denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, med Isak.»
Dette gjorde Abraham svært ondt for hans sønns skyld.
Men Gud sa til Abraham: «La det ikke gjøre deg ondt for guttens og din slavekvinnes skyld. Lyd Sara i alt det hun sier til deg, for i Isak skal det nevnes deg en ætt.»
Men også slavekvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, for han er din ætt.
Da stod Abraham tidlig opp om morgenen, tok brød og en skinnsekk med vann og ga Hagar. Han la det på hennes skulder, og gutten med, og sendte henne bort. Og hun gikk av sted og fór vill i Beer-Sjebas ørken.
Da vannet i skinnsekken slapp opp, kastet hun gutten under en av buskene.
Så gikk hun og satte seg tvers overfor, på avstand, omtrent et bueskudd ifra. For hun sa: «La meg ikke se på at gutten dør.» Og hun satt tvers overfor, og løftet sin røst og gråt.
Gud hørte guttens røst, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt guttens røst der han er.»
Reis deg, løft gutten opp og hold ham fast med hånden din! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Da åpnet Gud hennes øyne, og hun så en brønn med vann. Hun gikk og fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.
Og Gud var med gutten, og han vokste opp; han bodde i ørkenen og ble bueskytter.
Han bosatte seg i ørkenen Paran, og hans mor tok en kone til ham fra Egypts land.
På den tiden skjedde det at Abimelek og Pikol, hans hærfører, sa til Abraham: «Gud er med deg i alt det du gjør.»
Så sverg meg nå her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot meg eller mine barn og barnebarn. Likesom jeg har vist godhet mot deg, skal du vise godhet mot meg og mot det landet du har bodd i som fremmed.
Da sa Abraham: «Jeg vil sverge.»
Men Abraham gikk i rette med Abimelek på grunn av vannbrønnen som Abimeleks tjenere hadde tilranet seg.
Da sa Abimelek: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke sagt meg det, og jeg har heller ikke hørt det før i dag.»
Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de to sluttet en pakt.
Og Abraham stilte sju søyelam av småfeet for seg selv.
Da sa Abimelek til Abraham: «Hva betyr disse sju hunnlammene som du har stilt for seg selv?»
Han sa: «Disse sju lammene skal du ta imot av min hånd, for at det skal være til et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen.»
Derfor kalte han det stedet Beer-Sjeba, for der sverget de begge en ed.
De sluttet en pakt i Beer-Sjeba. Så brøt Abimelek og Pikol, hans hærfører, opp og vendte tilbake til filisternes land.
Og Abraham plantet en tamarisk i Beer-Sjeba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
Og Abraham bodde som fremmed i filisternes land en lang tid.