Portvaktenes avdelinger: Av korahittene var Mesjelemja, Kores sønn, av Asafs sønner.
Og Mesjelemja fikk sønner: Sakarja, den førstefødte, Jediael, den andre, Sebadja, den tredje, Jatniel, den fjerde.
Elam den femte, Johanan den sjette, Eljoenai den sjuende.
Og Obed-Edom hadde sønner: Sjemaja den førstefødte, Josabad den andre, Joah den tredje, Sakar den fjerde og Netanel den femte.
Ammiel den sjette, Jissakar den sjuende, Peulletai den åttende; for Gud hadde velsignet ham.
Og Sjemaja, hans sønn, fikk sønner som var herskere i sin fars hus, for de var dyktige menn.
Sjemajas sønner var Otni, Refael, Obed og Elsabad; hans brødre Elihu og Semakja var dyktige menn.
Alle disse var av Obed-Edoms sønner, både de, deres sønner og deres brødre, dyktige menn med kraft til tjenesten – sekstito fra Obed-Edom.
Mesjelemja hadde sønner og brødre, dyktige menn, atten i alt.
Hosa, av Meraris sønner, hadde sønner: Sjimri var overhodet, for han var ikke den førstefødte, men hans far satte ham til overhode.
Hilkia den andre, Tebalja den tredje og Sakarja den fjerde; alle Hosas sønner og brødre var tretten i alt.
Disse var portvaktenes avdelinger, etter overhodene for mennene, med vakttjenester på samme måte som sine brødre, til å gjøre tjeneste i Herrens hus.
Og de kastet lodd om hver enkelt port, den minste som den største, etter sine fedrenehus.
Loddet mot øst falt på Sjelemja. Og for hans sønn Sakarja, en klok rådgiver, kastet de lodd, og hans lodd kom ut mot nord.
For Obed-Edom falt loddet mot sør, og for hans sønner ved forrådshuset.
For Sjuppim og Hosa falt loddet mot vest ved Sjalleket-porten, på veien som går oppover, vaktpost overfor vaktpost.
Mot øst var det seks levitter, mot nord fire hver dag, mot sør fire hver dag, og ved forrådshusene to og to.
Ved Parbar mot vest sto fire ved veien, to ved Parbar.
Dette var portvaktenes avdelinger for korahittenes sønner og for Meraris sønner.
Og av levittene hadde Ahia tilsyn med skattkamrene i Guds hus og med skattkamrene for helliggavene.
Ladans sønner, gersjonittenes etterkommere gjennom Ladan, overhodene for gersjonitten Ladans fedrenehus, var jehielittene.
Jehielittens sønner, Setam og hans bror Joel, hadde tilsyn med skattene i Herrens hus.
For amramittene, jisharittene, hebronittene og ussielittene:
Og Sjubael, sønn av Gersjom, sønn av Moses, var overoppsynsmann over skattkamrene.
Og hans brødre fra Elieser: Rehabja, hans sønn, og Jesaja, hans sønn, og Joram, hans sønn, og Sikri, hans sønn, og Sjelomot, hans sønn.
Denne Sjelomot og hans brødre hadde tilsyn med alle skattene av de hellige gaver som kong David, overhodene for fedrenehusene, førerne for tusen og hundre og hærførerne hadde helliget.
Fra krigene og fra hærfanget helliget de det for å sette Herrens hus i stand.
Og alt det som seeren Samuel, Saul, sønn av Kisj, Abner, sønn av Ner, og Joab, sønn av Seruja, hadde helliget – alt som var helliget, var under Sjelomots og hans brødres hånd.
Av jisharittene ble Kenanja og sønnene hans satt til det ytre arbeidet over Israel, som tilsynsmenn og dommere.
Blant hebronittene var Hasjabja og hans brødre, tusen og sju hundre dyktige menn, satt over tilsynet med Israel på vestsiden av Jordan, til alt arbeid for Herren og til tjeneste for kongen.
Til hebronittene hørte Jerija, overhodet for hebronittene etter deres ætter og fedrenehus. I det førtiende året av Davids regjering ble det søkt etter dem, og det ble funnet veldige stridsmenn blant dem i Jaser i Gilead.
Hans brødre, dyktige menn, var to tusen sju hundre overhoder for fedrenehusene. Dem satte kong David over rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen i alle Guds saker og kongens saker.