Satan reiste seg mot Israel og egget David til å telle Israel.
Da sa David til Joab og til folkets høvdinger: «Gå og tell Israel, fra Beer-Sjeba til Dan, og bring melding til meg, så jeg kan få vite tallet på dem.»
Da sa Joab: «Måtte Herren legge hundre ganger så mange til sitt folk som de er nå! Er de ikke, min herre konge, alle sammen min herres tjenere? Hvorfor søker min herre dette? Hvorfor skal det bli til skyld for Israel?»
Men kongens ord sto fast mot Joab. Da dro Joab ut og vandret omkring i hele Israel, og kom så til Jerusalem.
Joab ga David tallet på mønstringen av folket. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunne dra sverd, og i Juda var det fire hundre og sytti tusen mann som kunne dra sverd.
Men Levi og Benjamin hadde han ikke mønstret blant dem, for kongens ord var avskyelig for Joab.
Dette var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
Da sa David til Gud: «Jeg har syndet storlig ved å gjøre dette. Men ta nå bort din tjeners misgjerning, for jeg har handlet svært dåraktig.»
Og Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg deg. Velg deg én av dem, så skal jeg gjøre det mot deg.
Da kom Gad til David og sa til ham: «Så sier Herren: Velg selv:
Enten tre år med hungersnød, eller tre måneder der du blir feid bort foran dine motstandere mens dine fienders sverd innhenter deg, eller tre dager med Herrens sverd og pest i landet, mens Herrens engel sprer ødeleggelse i hele Israels område. Se nå til hva jeg skal svare ham som har sendt meg.»
David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La meg nå falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er overmåte stor; men la meg ikke falle i menneskehånd.»
Så sendte Herren en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men da han holdt på å ødelegge, så Herren det, og han angret det onde. Han sa til engelen som ødela: «Det er nok; dra nå din hånd tilbake!» Herrens engel sto da ved jebusitten Ornans treskeplass.
Da David løftet sine øyne, så han Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med draget sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekk, ned på sitt ansikt.
Og David sa til Gud: «Var det ikke jeg som sa at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og i sannhet handlet ondt. Men disse fårene, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus, men la ikke plagen ramme ditt folk!»
Og Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan, jebusitten.
Så gikk David opp etter det ordet som Gad hadde talt i Herrens navn.
Da Ornan vendte seg om, fikk han se engelen; og hans fire sønner, som var med ham, skjulte seg, mens Ornan holdt på å treske hvete.
Da David kom fram til Ornan, så Ornan opp og fikk se David. Han gikk ut fra treskeplassen og kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden.
Og David sa til Ornan: «Gi meg stedet med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Gi meg det for full pris, så pesten kan stanse blant folket.»
Da sa Ornan til David: «Ta det for deg, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeoffer; alt sammen gir jeg.»
Men kong David sa til Ornan: «Nei, jeg vil sannelig kjøpe det for full pris. For jeg vil ikke ta det som er ditt til Herren, og ofre brennoffer som intet koster.»
Så ga David Ornan seks hundre sjekel gull etter vekt for stedet.
Og David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
Og Herren talte til engelen, og han stakk sverdet sitt tilbake i sliren.
På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
For Herrens tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret sto på den tiden på offerhaugen i Gibeon.
Men David kunne ikke gå fram for det for å søke Gud, for han var forferdet over Herrens engels sverd.