Og Salomo var hersker over alle kongerikene fra Elven til filisternes land og helt til grensen mot Egypt; de bar fram tributt og tjente Salomo alle hans levedager.
Og Salomos mat for én dag var tretti kor fint mel og seksti kor mel.
Ti fete okser og tjue okser fra beitet og hundre småfe, foruten hjort, gaselle, dådyr og gjødde fugler.
For han hersket over hele landet på den andre siden av Elven, fra Tifsah til Gaza, over alle kongene på den andre siden av Elven; og han hadde fred på alle kanter rundt omkring.
Og Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra Dan til Be'er-Sjeba, alle Salomos dager.
Og Salomo hadde førti tusen stallrom for vognhestene sine og tolv tusen ryttere.
Og disse fogdene forsynte kong Salomo og alle som kom til kong Salomos bord, hver i sin måned; de lot ingenting mangle.
Og bygget og halmen til hestene og de raske hestene brakte de til det stedet der han var, hver etter sin ordning.
Og Gud ga Salomo visdom og overmåte stor forstand, og et hjerte så vidt som sanden på havets strand.
Og Salomos visdom ble større enn visdommen til alle Østens barn og all Egypts visdom.
Og han var visere enn alle mennesker, enn Etan esrahitten, og Heman og Kalkol og Darda, Mahols sønner; og hans navn ble kjent blant alle folkeslagene rundt omkring.
Han talte tre tusen ordspråk, og hans sanger var ett tusen og fem.
Han talte om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som gror ut fra muren. Han talte om dyrene og fuglene, om krypdyrene og om fiskene.
Og det kom folk fra alle folkeslag for å høre Salomos visdom, fra alle jordens konger som hadde hørt om hans visdom.
Og Hiram, kongen av Tyrus, sendte sine tjenere til Salomo, for han hadde hørt at de hadde salvet ham til konge i stedet for hans far; for Hiram hadde alltid elsket David.
Og Salomo sendte bud til Hiram og sa:
Du vet at min far David ikke kunne bygge et hus for Herren sin Guds navn på grunn av krigen som omga ham, inntil Herren la dem under hans fotsåler.
Og nå har Herren min Gud gitt meg hvile på alle kanter; det er ingen motstander og ingen ulykke.
Se, nå har jeg i sinne å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.
Gi nå påbud om at de feller sedertrær for meg fra Libanon. Mine tjenere skal være sammen med dine tjenere, og lønnen til dine tjenere vil jeg gi deg, alt etter som du sier. For du vet at det ikke finnes noen mann blant oss som forstår seg på å felle trær som sidonerne.
Da Hiram hørte Salomos ord, ble han overmåte glad og sa: «Lovet være Herren i dag, som har gitt David en vis sønn over dette store folket!»
Og Hiram sendte bud til Salomo og sa: «Jeg har hørt det du sendte meg bud om. Jeg skal gjøre alt du ønsker med sedertre og sypresstre.
Mine tjenere skal føre dem ned fra Libanon til havet, og jeg vil legge dem som flåter på havet fram til det stedet du sender meg bud om. Der skal jeg løse dem fra hverandre, og du skal hente dem. Og du skal oppfylle mitt ønske og gi mat til mitt hus.»
Så ga Hiram Salomo sedertrær og sypresser, alt han ønsket.
Og Salomo ga Hiram tjue tusen kor hvete til føde for hans hus, og tjue kor olje av støtte oliven. Slik ga Salomo til Hiram år etter år.
Og Herren ga Salomo visdom, slik han hadde lovet ham. Det var fred mellom Hiram og Salomo, og de to sluttet en pakt.
Kong Salomo utskrev pliktarbeidere fra hele Israel, og pliktarbeiderne utgjorde tretti tusen mann.
Han sendte dem til Libanon, ti tusen om måneden i skift; én måned var de på Libanon og to måneder hjemme. Adoniram hadde oppsyn med pliktarbeidet.
Og Salomo hadde sytti tusen bærere og åtti tusen steinhuggere i fjellet.
Foruten Salomos øverste oppsynsmenn som var satt over arbeidet, tre tusen tre hundre, som rådet over folket som utførte arbeidet.
Og kongen bød at de skulle bryte ut store steiner, kostbare steiner, for å legge grunnvollen til huset med tilhogde steiner.
Og Salomos bygningsmenn og Hirams bygningsmenn og giblittene hugget til og gjorde i stand tømmeret og steinene til å bygge huset.