Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dagene kommer og årene når deg da du vil si: «Jeg har ingen glede av dem.»
Før solen og lyset og månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
Den dagen da husets voktere skjelver, og de sterke menn blir krokete, og de som maler på kvernen stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene formørkes,
og begge dørene til gaten stenges, mens kvernduren blir svak; man står opp ved fuglekvitter, og alle sangens døtre blir lavmælte.
Da frykter man også for høyder, og redsler lurer på veien; mandeltreet blomstrer, gresshoppen sleper seg fram, og kapersbæret svikter. For mennesket går til sitt evige hus, og de sørgende går omkring i gaten,
før sølvsnoren ryker og gullskålen knuses, før krukken slås i stykker ved kilden og hjulet knuses og faller i brønnen.
Og støvet vender tilbake til jorden, slik det var, og ånden vender tilbake til Gud, som ga den.
Tomheters tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
I tillegg til at Forkynneren var vis, lærte han også folket kunnskap; han veide og gransket og ordnet mange ordspråk.
Forkynneren søkte å finne tiltalende ord, og det som ble skrevet, var rettskafne ord, sannhets ord.
De vises ord er som brodder, og som fastslåtte nagler er de samlede ordene; de er gitt av én hyrde.
Og utover dette, min sønn, la deg advare: Det er ingen ende på å skrive mange bøker, og mye gransking tretter kjødet.
Enden på saken, når alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! For dette gjelder ethvert menneske.
For hver gjerning vil Gud føre fram for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.