Og Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen i det andre året etter at de var gått ut av Egypts land, i den første måneden, og sa:
Israels barn skal holde påske til sin fastsatte tid.
På den fjortende dagen i denne måneden, mellom de to aftenstunder, skal dere holde den til dens fastsatte tid. Etter alle dens vedtekter og alle dens ordninger skal dere holde den.
Da talte Moses til Israels barn at de skulle holde påsken.
Og de holdt påske i den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, mellom de to aftenstunder, i Sinai-ørkenen; alt slik som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn.
Men det var noen menn som var blitt urene ved et dødt menneske, og som ikke kunne holde påske den dagen. De trådte fram for Moses og for Aron den dagen.
Og de mennene sa til ham: «Vi er blitt urene ved et lik. Hvorfor skal vi holdes tilbake fra å bære fram Herrens offergave til fastsatt tid blant Israels barn?»
Da sa Moses til dem: «Vent, så jeg kan høre hva Herren befaler dere.»
Og Herren talte til Moses og sa:
Tal til Israels barn og si: Om noen av dere eller deres etterkommere er blitt uren ved et lik, eller er på en lang reise, skal han likevel holde påske for Herren.
I den andre måneden, på den fjortende dagen, mellom de to aftenstunder, skal de holde den. Med usyret brød og bitre urter skal de spise den.
De skal ikke levne noe av det til morgenen, og de skal ikke bryte noe bein på det. De skal holde den etter hele påskens forskrift.
Men den mannen som er ren og ikke er på reise, og unnlater å holde påske, den sjelen skal utryddes fra sitt folk. Fordi han ikke bar fram Herrens offergave til fastsatt tid, skal den mannen bære sin synd.
Og når en fremmed bor hos dere og vil holde påske for Herren, skal han gjøre det etter påskens forskrift og dens ordning. Én og samme forskrift skal gjelde for dere, både for den fremmede og for den innfødte i landet.
Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, vitnesbyrdets telt; og om aftenen var det som et ildskjær over tabernaklet, helt til morgenen.
Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som et ildskjær.
Og hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt Israels barn opp; og på det stedet der skyen slo seg ned, der slo Israels barn leir.
På Herrens befaling brøt Israels barn opp, og på Herrens befaling slo de leir. Alle de dager skyen hvilte over tabernaklet, lå de i leir.
Når skyen ble værende over tabernaklet i mange dager, overholdt israelittene Herrens påbud og brøt ikke opp.
Det hendte også at skyen ble liggende bare noen få dager over tabernaklet; på Herrens ord slo de leir, og på Herrens ord brøt de opp.
Det hendte også at skyen ble værende fra aften til morgen; når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Eller om det var dag og natt; når skyen løftet seg, brøt de opp.
Enten det var to dager eller en måned eller enda lenger – når skyen ble liggende lenge over tabernaklet og hvilte over det, da lå Israels barn i leir og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.
Etter Herrens ord slo de leir, og etter Herrens ord brøt de opp. De holdt Herrens vakt, etter Herrens ord ved Moses' hånd.