Så brøt Israels barn opp og slo leir på Moabs sletter, på den andre siden av Jordan, overfor Jeriko.
Og Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.
Da ble Moab meget redd for folket, fordi det var så tallrikt, og Moab gruet seg for Israels barn.
Da sa Moab til de eldste i Midjan: «Nå vil denne hopen slikke i seg alt rundt oss, slik oksen slikker i seg det grønne på marken.» På den tiden var Balak, Sippors sønn, konge i Moab.
Han sendte budbærere til Bileam, Beors sønn, til Petor, som ligger ved elven i hans folks land, for å tilkalle ham og si: «Se, et folk har dratt ut av Egypt; se, det dekker landets overflate, og det har slått leir midt imot meg.»
Så kom nå og forbann dette folket for meg, for det er meg for mektig. Kanskje jeg da kan slå det og drive det ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Så dro Moabs eldste og Midjans eldste av sted med spåmannslønn i hendene. De kom til Bileam og overbrakte Balaks ord til ham.
Da sa han til dem: «Bli her i natt, så skal jeg bringe dere svar, slik Herren taler til meg.» Og Moabs høvdinger ble værende hos Bileam.
Da kom Gud til Bileam og sa: «Hvem er disse mennene som er hos deg?»
Da sa Bileam til Gud: «Balak, sønn av Sippor, Moabs konge, har sendt bud til meg:
Se, folket som har gått ut av Egypt, dekker landets overflate. Kom nå og forbann det for meg! Kanskje jeg da kan kjempe mot det og drive det ut.»
Da sa Gud til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.»
Om morgenen sto Bileam opp og sa til Balaks høvdinger: «Dra hjem til deres land, for Herren har nektet å la meg gå med dere.»
Da brøt Moabs høvdinger opp, og de kom til Balak og sa: «Bileam nektet å bli med oss.»
Da sendte Balak på ny høvdinger, flere og mer ansette enn de første.
Og de kom til Bileam og sa til ham: «Så sier Balak, Sippors sønn: Jeg ber deg, la deg ikke holde tilbake fra å komme til meg!»
For jeg vil ære deg overmåte høyt, og alt det du sier til meg, skal jeg gjøre. Så kom nå og forbann dette folket for meg!
Da svarte Bileam og sa til Balaks tjenere: «Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå imot Herren min Guds ord og gjøre verken lite eller stort.»
Men nå, bli også dere her i natt, så jeg kan få vite hva mer Herren vil tale med meg.
Og Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: «Hvis mennene er kommet for å kalle på deg, så stå opp og gå med dem! Men bare det ordet jeg taler til deg, skal du gjøre.»
Så sto Bileam opp om morgenen, salte eselinnen sin og dro med Moabs høvdinger.
Men Guds vrede flammet opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg på veien for å stå ham imot. Han red på eselinnen sin, og de to tjenerne hans var med ham.
Og eselinnen så Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Da bøyde eselinnen av fra veien og gikk ut på marken, men Bileam slo eselinnen for å vende den inn på veien.
Så stilte Herrens engel seg på en trang vei mellom vingårdene, med en mur på hver side.
Da eselinnen så Herrens engel, presset hun seg inn mot muren og klemte Bileams fot mot muren; så slo han henne igjen.
Så gikk Herrens engel lenger fram og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var noen vei til å bøye av, verken til høyre eller til venstre.
Da eselinnen så Herrens engel, la den seg ned under Bileam. Da blusset Bileams vrede opp, og han slo eselinnen med kjeppen.
Da åpnet Herren eselinnens munn, og den sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg, siden du har slått meg disse tre gangene?»
Da sa Bileam til eselinnen: «Du har gjort narr av meg! Hadde jeg bare hatt et sverd i hånden, ville jeg ha drept deg nå!»
Da sa eselinnen til Bileam: «Er ikke jeg din eselinne, som du har ridd på i all din tid, helt til denne dag? Har jeg noensinne hatt for vane å gjøre slik mot deg?» Han sa: «Nei.»
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Da bøyde han seg og kastet seg ned på sitt ansikt.
Og Herrens engel sa til ham: «Hvorfor har du slått eselinnen din disse tre gangene? Se, jeg har gått ut for å stå deg imot, for veien er vrang for mitt åsyn.»
Eselinnen så meg og vek til side for meg disse tre gangene. Hadde den ikke veket til side for meg, ville jeg nå også ha drept deg, men latt den leve.
Da sa Bileam til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto imot meg på veien. Og nå, om det er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.»
Herrens engel sa til Bileam: «Gå med mennene, men bare det ordet jeg taler til deg, det skal du tale.» Så gikk Bileam med Balaks høvdinger.
Da Balak hørte at Bileam kom, dro han ut for å møte ham i byen i Moab som ligger ved grensen til Arnon, helt ved den ytterste grensen.
Da sa Balak til Bileam: «Sendte jeg ikke sannelig bud til deg for å tilkalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Mener du virkelig at jeg ikke kan vise deg ære?»
Bileam sa til Balak: «Se, nå er jeg kommet til deg. Men kan jeg vel si noe som helst? Det ordet Gud legger i min munn, det skal jeg tale.»
Så gikk Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
Og Balak ofret storfe og småfe, og sendte til Bileam og til høvdingene som var med ham.
Neste morgen tok Balak Bileam med seg og førte ham opp på Bamot-Baal. Derfra så han den ytterste delen av folket.