Hør, Israel! Du går i dag over Jordan for å gå inn og drive ut folkeslag som er større og mektigere enn deg, store byer, befestet opp til himmelen.
Et stort og høyreist folk, anakittenes sønner, som du selv kjenner, og som du selv har hørt det sies om: «Hvem kan stå seg mot Anaks sønner?»
Så skal du i dag vite at Herren din Gud er den som går foran deg, en fortærende ild. Han skal utrydde dem, og han skal underkue dem for deg, så du kan drive dem ut og tilintetgjøre dem i hast, slik Herren har talt til deg.
Si ikke i ditt hjerte når Herren din Gud driver dem ut foran deg: «Det er for min rettferdighets skyld at Herren har ført meg inn for å ta dette landet i eie.» Men det er på grunn av disse folkeslagenes ugudelighet at Herren driver dem ut foran deg.
Det er ikke på grunn av din rettferdighet eller ditt hjertes oppriktighet at du går inn for å ta landet deres i eie. Men på grunn av disse folkeslagenes ugudelighet driver Herren din Gud dem ut foran deg, og for å stadfeste det ordet Herren svor dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
Så vit da at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir deg dette gode landet til eie, for du er et stivnakket folk.
Kom i hu, glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen du dro ut av Egypts land og til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
Selv ved Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble så vred på dere at han ville utrydde dere.
Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med pakten som Herren sluttet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; brød spiste jeg ikke, og vann drakk jeg ikke.
Og Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; og på dem sto alle de ordene som Herren hadde talt med dere på fjellet, midt ut av ilden, på forsamlingens dag.
Og det skjedde, da de førti dager og førti netter var til ende, at Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler.
Og Herren sa til meg: Stå opp, skynd deg ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.
Og Herren sa til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
La meg være i fred, så jeg får utrydde dem og utslette navnet deres under himmelen. Og jeg vil gjøre deg til et folk som er mektigere og tallrikere enn dem.
Da vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant i ild, og jeg hadde paktens to tavler på mine to hender.
Da så jeg, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde hastig veket av fra den veien Herren hadde befalt dere.
Da grep jeg de to tavlene og kastet dem ut av begge hendene mine og knuste dem for øynene deres.
Og jeg kastet meg ned for Herrens åsyn, likesom første gang, i førti dager og førti netter; brød spiste jeg ikke, og vann drakk jeg ikke, på grunn av all den synd dere hadde begått ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, så dere egget ham til vrede.
For jeg fryktet for vreden og harmen som Herren i sin vrede hadde mot dere for å utrydde dere. Og Herren hørte meg også den gangen.
Også på Aron ble Herren så overmåte vred at han ville utrydde ham, og jeg ba også for Aron den gangen.
Og synden deres, kalven som dere hadde laget, tok jeg og brente den i ilden; jeg knuste den og malte den grundig til den ble fin som støv, og jeg kastet støvet av den i bekken som renner ned fra fjellet.
Også i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede.
Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta i besittelse landet som jeg har gitt dere», da trosset dere Herrens, deres Guds, befaling; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
Opprørske har dere vært mot Herren fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.
Så kastet jeg meg ned for Herrens ansikt de førti dagene og de førti nettene som jeg lå der, for Herren hadde sagt at han ville utrydde dere.
Og jeg ba til Herren og sa: Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du løskjøpte i din storhet, og som du førte ut av Egypt med sterk hånd!
Kom i hu dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folkets stivsinn, på dets ugudelighet og på dets synd.
For at ikke folket i det landet du førte oss ut fra, skal si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å la dem dø i ørkenen.»
De er jo ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og med din utstrakte arm.