Og dette er den velsignelsen som Moses, Guds mann, velsignet Israels barn med før sin død.
Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg opp fra Se'ir for dem; han strålte fram fra Paran-fjellet og kom fra hellige titusener; ved hans høyre hånd var en ild-lov for dem.
Ja, han elsker folkene; alle hans hellige er i din hånd. De setter seg ved din fot og tar imot av dine ord.
En lov befalte Moses oss, en arv for Jakobs forsamling.
Og han ble konge i Jesjurun da folkets høvdinger samlet seg, sammen med Israels stammer.
Måtte Ruben leve og ikke dø, og la hans menn være få i tall.
Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham til hans folk! Hans hender strider for ham; vær du hans hjelp mot hans fiender.
Og om Levi sa han: Dine tummim og dine urim tilhører din fromme mann, han som du prøvde ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann.
Han som sa om sin far og sin mor: «Jeg har ikke sett dem», som ikke kjentes ved sine brødre og ikke ville vite av sine sønner; for de holdt ditt ord og voktet din pakt.
De skal lære Jakob dine dommer og Israel din lov; de skal legge røkelse for din nese og heloffer på ditt alter.
Velsign, Herre, hans kraft, og ha velbehag i hans henders verk! Knus lendene på dem som reiser seg mot ham, og på dem som hater ham, så de ikke reiser seg mer.
Om Benjamin sa han: Herrens elskede bor trygt hos ham. Han skjermer ham hele dagen, og mellom hans skuldre bor han.
Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med det ypperste fra himmelen, med dugg, og fra dypet som hviler der nede,
med det ypperste av solens avlinger, og med det ypperste av det måneskiftene driver fram,
med det beste fra de eldgamle fjell og det dyrebareste fra de evige hauger,
og med det ypperste av jorden og dens fylde, og med velvilje fra ham som bodde i tornebusken. Måtte det komme over Josefs hode, over issen på ham som er sine brødres fyrste.
Hans førstefødte okse har herlighet, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han folkene sammen, helt til jordens ender. De er Efraims titusener, og de er Manasses tusener.
Og om Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, i din utferd, og du, Jissakar, i dine telt!
Folkeslag kaller de til fjellet; der ofrer de rettferdighetsoffere. For de suger til seg havets overflod og sandens skjulte skatter.
Og om Gad sa han: Velsignet være han som utvider Gad! Som en løvinne slår han seg ned; han river i stykker både arm og isse.
Han utså seg den første del, for der var en lovgivers lodd bevart. Han kom sammen med folkets ledere; han utførte Herrens rettferdighet og hans dommer sammen med Israel.
Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som bykser fram fra Basan.
Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med velvilje og fylt av Herrens velsignelse, ta sjøen og sør i eie!
Og om Asjer sa han: Velsignet fremfor sønner være Asjer! Måtte han være til behag for sine brødre og dyppe sin fot i olje.
Av jern og bronse skal dine slåer være, og som dine dager skal din styrke være.
Det er ingen som Gud, Jesjurun! Han rir over himmelen til din hjelp, og på skyene i sin høyhet.
En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer. Han driver fienden bort foran deg og sier: Utrydd!
Så bor Israel trygt og alene, Jakobs kilde, i et land med korn og most; ja, hans himmel drypper av dugg.
Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst ved Herren, ditt hjelpende skjold og ditt stolte sverd! Dine fiender skal krype for deg, og du skal trå på deres høyder.