Den natten flyktet søvnen fra kongen. Han befalte å hente krønikeboken med de minneverdige hendelsene, og de ble lest opp for kongen.
Det ble funnet skrevet at Mordekai hadde meldt om Bigtana og Teresj, to av kongens evnukker blant dem som voktet dørterskelen, som hadde søkt å legge hånd på kong Ahasverus.
Da spurte kongen: «Hvilken ære og storhet er det vist Mordekai for dette?» Kongens unge menn, hans tjenere, svarte: «Ingenting er gjort for ham.»
Da sa kongen: «Hvem er ute i gården?» Haman var nettopp kommet inn i den ytre gården til kongens hus for å be kongen om å henge Mordekai i galgen som han hadde gjort i stand for ham.
Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i gården.» Da sa kongen: «La ham komme inn!»
Haman kom inn, og kongen sa til ham: «Hva skal gjøres med den mannen som kongen ønsker å ære?» Da tenkte Haman i sitt hjerte: «Hvem skulle vel kongen ønske å ære mer enn meg?»
Og Haman sa til kongen: «Den mannen som kongen ønsker å ære,
la dem hente en kongelig kledning som kongen har båret, og en hest som kongen har ridd på, og som har fått en kongelig krone på hodet.
Og la kledningen og hesten bli overgitt i hendene på en av kongens fremste stormenn. De skal kle den mannen som kongen ønsker å ære, og la ham ri på hesten over byens torg og rope foran ham: Slik skal det gjøres med den mann som kongen ønsker å ære!»
Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta kledningen og hesten, slik du har sagt, og gjør slik med jøden Mordekai, som sitter i kongens port. La ikke et ord av alt det du har sagt, falle bort!»
Da tok Haman kledningen og hesten, kledde Mordekai, lot ham ri over byens torg og ropte foran ham: «Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å ære!»
Så vendte Mordekai tilbake til kongens port, men Haman hastet hjem, sorgfull og med tildekket hode.
Haman fortalte sin kone Seresj og alle vennene sine alt som hadde hendt ham. Da sa hans vismenn og hans kone Seresj til ham: «Hvis Mordekai, som du har begynt å falle foran, er av jødisk ætt, vil du ikke kunne overvinne ham; du vil visselig falle foran ham.»
Mens de ennå talte med ham, kom kongens evnukker, og de skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.