Dette er provinsens sønner som dro opp fra fangenskapet blant de bortførte, de som Nebukadnesar, kongen av Babel, hadde ført bort til Babel, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
De som kom med Serubabel, var Josva, Nehemja, Seraja, Reelaja, Mordekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum og Baana. Dette er tallet på mennene i Israels folk:
Parosjs sønner, to tusen ett hundre og syttito.
Sjefatjas sønner, tre hundre og syttito.
Arahs sønner, sju hundre og syttifem.
Pahat-Moabs sønner, av Josvas og Joabs sønner: to tusen åtte hundre og tolv.
Elams sønner, tusen to hundre og femtifire.
Sattus sønner, ni hundre og førtifem.
Sakkais sønner, sju hundre og seksti.
Banis sønner, seks hundre og førtito.
Bebais sønner, seks hundre og tjuetre.
Asgads sønner: tusen to hundre og tjueto.
Adonikams sønner, seks hundre og sekstiseks.
Bigvais sønner, to tusen og femtiseks.
Adins sønner, fire hundre og femtifire.
Aters sønner, av Hiskias ætt, nittiåtte.
Besais sønner, tre hundre og tjuetre.
Joras sønner, hundre og tolv.
Hasjums sønner, to hundre og tjuetre.
Gibbars sønner, nittifem.
Betlehems sønner, hundre og tjuetre.
Mennene fra Netofa, femtiseks.
Anatots menn, hundre og tjueåtte.
Asmavets sønner: førtito.
Sønnene av Kirjat-Arim, Kefira og Beerot: sju hundre og førtitre.
Ramas og Gebas sønner, seks hundre og tjueen.
Mennene fra Mikmas, hundre og tjueto.
Mennene fra Betel og Ai, to hundre og tjuetre.
Nebos sønner, femtito.
Sønner av Magbisj: hundre og femtiseks.
Den andre Elams sønner: tusen to hundre og femtifire.
Harims sønner, tre hundre og tjue.
Sønner av Lod, Hadid og Ono: sju hundre og tjuefem.
Jerikos sønner, tre hundre og førtifem.
Senaas sønner, tre tusen seks hundre og tretti.
Prestene: Jedajas sønner, av Josvas hus, ni hundre og syttitre.
Immers sønner: tusen og femtito.
Pasjhurs sønner: tusen to hundre og førtisju.
Harims sønner, tusen og sytten.
Levittene: Jesuas og Kadmiels sønner, av Hodavjas etterkommere, syttifire.
Sangerne: Asafs sønner, hundre og tjueåtte.
Portvaktenes sønner: Sjallums sønner, Aters sønner, Talmons sønner, Akkubs sønner, Hatitas sønner, Sjobais sønner – i alt hundre og trettini.
Tempeltjenerne: Sihas sønner, Hasufas sønner, Tabbaots sønner.
Keros' barn, Siahas barn, Padons barn,
Lebanas barn, Hagabas barn, Akkubs barn.
Hagabs sønner, Sjalmais sønner, Hanans sønner.
Giddels sønner, Gahars sønner, Reajas sønner.
Resins barn, Nekodas barn, Gassams barn,
Ussas sønner, Paseahs sønner, Besais sønner,
Asnas barn, Meunims barn, Nefusims barn.
Bakbuks sønner, Hakufas sønner, Harhurs sønner,
Basluts barn, Mehidas barn, Harsjas barn,
Barkos' sønner, Siseras sønner, Tamahs sønner.
Nesiahs sønner, Hatifas sønner.
Salomos tjeneres barn: Sotais barn, Hassoferets barn, Perudas barn.
Jaalas sønner, Darkons sønner, Giddels sønner.
Sjefatjas sønner, Hattils sønner, Pokeret-Hassebajims sønner, Amis sønner.
Alle tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere var til sammen tre hundre og nittito.
Og dette var de som dro opp fra Tel-Melah, Tel-Harsja, Kerub, Addan og Immer, men de kunne ikke oppgi sitt fedrenehus og sin ætt, om de var av Israel.
Delajas sønner, Tobias sønner, Nekodas sønner: seks hundre og femtito.
Og av prestenes sønner: Habajas sønner, Hakkos' sønner, Barsillais sønner – han som hadde tatt en av døtrene til gileaditten Barsillai til kone og ble oppkalt etter deres navn.
Disse lette etter sin opptegnelse blant de ætteførte, men de ble ikke funnet; derfor ble de som urene utelukket fra prestedømmet.
Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto fram en prest med urim og tummim.
Hele forsamlingen var til sammen førtito tusen tre hundre og seksti.
Foruten deres slaver og slavekvinner, som var sju tusen tre hundre og trettisju, hadde de også to hundre sangere og sangerinner.
Deres hester var sju hundre og trettiseks, deres muldyr to hundre og førtifem.
Deres kameler var fire hundre og trettifem, eslene seks tusen sju hundre og tjue.
Da de kom fram til Herrens hus i Jerusalem, ga noen av familieoverhodene frivillige gaver til Guds hus for å gjenreise det på sin plass.
Etter sin evne ga de til arbeidskassen sekstien tusen dariker i gull, fem tusen miner i sølv og hundre prestekjortler.
Så bosatte prestene, levittene, noen av folket, sangerne, portvaktene og tempeltjenerne seg i sine byer, og hele Israel i sine byer.