Da kom Herrens ord til meg, og det lød:
Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Teman, la din tale dryppe mot sør, og profeter mot skoglandet i Negev.
Og si til Negev-skogen: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg tenner en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre i deg. Den flammende luen skal ikke slukkes, og alle ansikter fra sør til nord skal svis av den.
Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tent den; den skal ikke slukne.
Da sa jeg: Akk, Herre Gud! De sier til meg: «Er han ikke en som taler i lignelser?»
Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, la din tale dryppe mot helligdommene, og profeter mot Israels land.
Og si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg vil dra mitt sverd ut av sliren og utrydde både den rettferdige og den ugudelige fra deg.
Fordi jeg utrydder både rettferdige og ugudelige fra deg, derfor skal mitt sverd gå ut av sliren mot alt kjød, fra sør til nord.
Og alt kjød skal vite at jeg, Herren, har dratt mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake mer.
Og du, menneskesønn, stønn med knuste lender; og med bitterhet skal du stønne for øynene deres.
Og det skal skje, når de sier til deg: «Hvorfor stønner du?», da skal du si: «På grunn av et budskap, for det kommer!» Da skal hvert hjerte smelte, alle hender bli slappe, hver ånd bli motløs, og alle knær skal renne med vann. Se, det kommer, og det skal skje, sier Herren Gud.
Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
Menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren: Si: Sverd, sverd! Det er kvesset og også slipt.
For å slakte er det kvesset, for at det skal lyne, er det slipt. Eller skal vi glede oss? Det forakter min sønns herskerstav, ja, ethvert tre.
Det ble gitt til sliping for å gripes med hånden; det er kvesset, sverdet, og det er slipt for å gis i drapsmannens hånd.
Skrik og hyl, menneskesønn! For det har rammet mitt folk, det har rammet alle Israels fyrster. De er prisgitt sverdet sammen med mitt folk. Slå deg derfor på låret!
For det er en prøve. Og hva om også den foraktende herskerstaven ikke lenger skal være til? sier Herren Gud.
Og du, menneskesønn, profeter og slå hendene sammen! La sverdet bli dobbelt og tredobbelt; det er de dreptes sverd, den store slaktedes sverd, som trenger inn til dem.
For at hjertet skal smelte og mange skal snuble, har jeg satt sverdets herjing ved alle deres porter. Akk! Det er laget til å lyne, det er slipt til slakt.
Samle deg, sving til høyre! Vend deg, sving til venstre, hvor enn ditt ansikt er rettet!
Også jeg vil slå hånd mot hånd og la min harme få hvile. Jeg, Herren, har talt.
Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
Og du, menneskesønn, merk deg ut to veier som sverdet til kongen av Babel kan følge. Begge skal gå ut fra ett og samme land. Hugg ut en veiviser; hugg den ut der veien til byen begynner.
Merk opp en vei så sverdet kan komme til Rabba hos ammonittene, og til Juda i det befestede Jerusalem.
For kongen av Babel står ved veiskillet, ved begynnelsen av de to veiene, for å drive spådom. Han rister pilene, spør terafene og gransker leveren.
I hans høyre hånd var spådommen for Jerusalem: å stille opp rambukker, å åpne munnen til slakting, å heve røsten med krigsrop, å stille opp rambukker mot portene, å kaste opp en voll og bygge skanser.
For dem skal det i deres øyne være som en falsk spådom, de som har svoret dyre eder; men han minner om misgjerning, så de blir grepet.
Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere bringer deres misgjerning i erindring ved at deres lovbrudd blir avdekket, så deres synder kommer til syne i alle deres gjerninger – fordi dere blir husket på, skal dere bli grepet med hånden.
Og du, vanhellige, ugudelige Israels fyrste, hvis dag er kommet, i tiden for endens misgjerning.
Så sier Herren Gud: Ta bort turbanen, ta av kronen! Ingenting skal forbli som det er. Opphøy det lave, og gjør det høye lavt!
Ruin, ruin, ruin vil jeg gjøre det til. Heller ikke dette skal bestå, inntil han kommer som retten tilhører, og jeg gir ham det.
Og du, menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren Gud om Ammons barn og om deres hån; si: Et sverd, et sverd er dratt til slakting, slipt for å fortære, så det lyner.
Mens de skuer falske syner for deg og spår deg løgn, for å legge deg på nakkene til de drepte ugudelige, de hvis dag er kommet i tiden for endens misgjerning.
Før det tilbake til sliren! På det stedet der du ble skapt, i ditt opphavs land, vil jeg dømme deg.
Jeg vil utøse min harme over deg, i min vredes ild vil jeg blåse mot deg; og jeg vil gi deg i hendene på brutale menn, mestere i ødeleggelse.
Du skal bli til føde for ilden, ditt blod skal være midt i landet. Du skal ikke bli husket, for jeg, Herren, har talt.